Spesifikke språkvansker og selvfølelse : en kvantitativ undersøkelse om en mulig sammenheng mellom spesifikke språkvansker og selvfølelse

Abstract

Hensikten med oppgaven er å finne ut om barn med spesifikke språkvansker har en lavere selvfølelse enn barn uten slike vansker. Problemstillingen er derfor formulert slik: ”Har barn med spesifikke språkvansker lavere selvfølelse enn andre barn?”

METODE OG ANALYSE

Oppgavens problemstilling er belyst gjennom en kvantitativ metode, ved hjelp av et spørreskjema. 11 barn med spesifikke språkvansker og 33 kontrollbarn besvarte et spørreskjema om selvfølelse. Spørreskjemaet er laget etter inspirasjon særlig fra den amerikanske psykologen Susan Harter (1985), men også fra andre spørreskjemaer om selvfølelse. Spørreskjemaet inneholder 18 spørsmål, inndelt i kategoriene ”Skole”, ”Venner” og ”Meg selv”. Det er seks spørsmål i hver kategori og barna har valget mellom fire svaralternativer for hvert spørsmål.

Signifikanstest, korrelasjonsanalyse og frekvensanalyse er foretatt ved hjelp av det statistiske analyseprogrammet SPSS. Resultatene blir presentert ved hjelp av søylediagrammer fra Microsoft Works Regneark og tabeller laget i Microsoft Word.

RESULTATER OG KONKLUSJON

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at barna med spesifikke språkvansker har en signifikant lavere selvfølelse innen kategorien ”Skole”. De skårer signifikant lavere på tre av de seks spørsmålene som omhandler barnas vurdering av egne skoleferdigheter. De tre signifikante spørsmålene er de som går på ferdigheter i forhold til lekser og skoleoppgaver. Innen kategoriene ”Venner” og ”Meg selv” er det ingen signifikante forskjeller. Det kan derfor se ut til at barna med spesifikke språkvansker sliter spesielt med rent skolefaglige ferdigheter.