Narrativer og internasjonalt adopterte barn : hvordan er narrativ kompetanse hos internasjonalt adopterte barn sammenlignet med norskfødte jevnaldrende?

Abstract

Problemstilling Hvordan er narrativ kompetanse hos internasjonalt adopterte barn sammenlignet med norskfødte jevnaldrende? Bakgrunn og formål Mastergradsoppgaven er del av det longitudinelle forskningsprosjektet ”Internasjonalt adopterte barns språkutvikling fra 4–11 år”. Prosjektleder er Anne-Lise Rygvold. Formålet med den longitudinelle undersøkelsen er å få bredere innsikt i internasjonalt adopterte barns språkutvikling. I prosjektet blir språket til 40 internasjonalt adopterte barn født i 2001 og 2002 kartlagt på tre ulike alderstrinn og sammenlignet med språket til 80 norskfødte jevnaldrende kontrollbarn. Målsettingen er å få informasjon om sentrale språklige områder som blant annet vokabular, fonologiske ferdigheter, verbalt minne, grammatiske og syntaktiske ferdigheter samt ordavkoding og leseforståelse. Formålet med denne mastergradsoppgaven er å sette fokus på narrativ kompetanse hos internasjonalt adopterte barn og betydningen av denne. I tillegg rettes oppmerksomheten mot relevansen av å måle barns språk på en bredere og mer naturlig måte enn ved kartlegging av enkeltområder av språklig kompetanse. Forskning viser at muntlige narrativer av typen gjenfortelling kan predikere senere språklig nivå både for barn med en typisk språkutvikling og for barn med språkvansker. Narrative testers prediktive verdi i forhold til framtidige skolefaglige ferdigheter som lesing og skriving er interessant. Teoridelen i denne oppgaven gir et utdypende bilde av hva et narrativ er og utforsker også den narrative kompetansens spesielle betydning for gruppen internasjonalt adopterte barn. Metode og datamateriale I undersøkelsen er det brukt en kvantitativ metode med et ikke-eksperimentelt deskriptivt design. Utvalget består av 22 internasjonalt adopterte barn og 40 norskfødte kontrollbarn, alle født i 2001. Instrumentet som er brukt, er The Renfrew Bus Story Test (1997) eller Busshistorien som måler narrativ kompetanse ved de to skåringsvariablene informasjon og gjennomsnittlig ytringslengde som uttrykk for historiens koherens og kohesjon. Det finnes ikke norske normer for skåring av testen. Datamaterialet ble lagt inn i statistikkprogrammet SPSS. Det er anvendt både deskriptiv og analytisk statistikk for å beskrive og få fram hovedstrukturen i tallmaterialet, men også for å undersøke om det er signifikante forskjeller mellom de to gruppenes gjennomsnittsskårer og for å vurdere den eventuelle generaliseringsstyrken i disse forskjellene. Resultater og slutninger De adopterte barna fikk en høyere gjennomsnittsskåre og lavere spredning enn de norskfødte barna i sammenligningsgruppen på begge skåringsvariablene. Siden resultater som bygger på gjennomsnittsmål kan dekke over variasjon innen gruppen, ble adopsjonsgruppen delt på ulike måter. De adopterte barnas narrative kompetanse ble vurdert i forhold til kjønn, land, adopsjonsalder, testalder og tid i Norge, og gruppenes gjennomsnittsskårer ble sammenlignet innbyrdes, men også med gjennomsnittsskårene til kontrollgruppen. Undersøkelsen tyder på at opprinnelse knyttet sammen med ”tidlig” adopsjon er viktige variabler som i noen grad kan bidra til å forklare hvorfor de internasjonalt adopterte barna utvikler ulik narrativ kompetanse. I denne undersøkelsen er det de ”tidlig” adopterte jentene fra Kina som skåret høyest. De foreløpige funnene i denne undersøkelsen tyder også på at skåren for ytringslengde måler noe mer og noe annet enn makrostrukturen i fortellingen og kunnskap om det narrative skjemaet. Mye tyder på at skåren for ytringslengde kan fange opp barnets grammatikalske usikkerhet.