Tunghørte på seniorsenter : er kommunikasonsforholdene tilrettelagt for tunghørte på seniorsentrene i Oslo?

Abstract

Bakgrunn og formål: Det faktum at 90 % av 80 åringer har nedsatt hørsel gjorde at jeg ble interessert i å se nærmere på hvor mye det tas hensyn til tunghørte på arenaer hvor mange eldre er samlet. Flere steder kunne vært aktuelle, men jeg endte opp med å se på seniorsentrene i Oslo og deres tilrettelegging for tunghørte brukere. Problemstillingen: Er kommunikasjonsforholdene tilrettelagt for tunghørte ved seniorsentrene i Oslo? Design og metode: Dette er en kvantitativ beskrivende studie. Populasjonen er alle seniorsentre i Norge, og utvalget av informanter ble foretatt som en to-trinns klyngeutvelging, ved først å velge Oslos seniorsentre og deretter å velge lederne som informanter. Det ble brukt spørreskjema ved innsamling av data. Dataene fra undersøkelsen ble lagt inn i SPSS og brukt i deskriptiv statistisk analyse, hovedsakelig frekvenstabeller. Viktige funn: Resultatene av undersøkelsen er delt inn i fire hovedområder, bakgrunnsinformasjon om sentrene, en oversikt over tekniske hjelpemidler, kartlegging av kunnskap hos personalet om hørselshemming og hvilke eksterne ressurser sentrene bruker i tilknytning til hørsel. Det er store variabler både når det gjelder størrelse på sentrene og på hvilket fokus og hvilke kunnskaper de har om tilrettelegging for tunghørte. De fleste har teleslynge og/eller lydutjevningsanlegg, mens andre hjelpemidler er relativt ukjente. Kunnskaper om kommunikasjonsstrategier er variable, likeledes kjennskap til høreapparater. Omtrent 70 % av sentrene tilbyr hørselstesting av audiograf. 60 % har kontakt med HLF (Hørselshemmedes landsforbund) gjennom hørselshjelper/likemenn, som bistår med ulike ting. Konklusjon: Det er et visst fokus på hørselsproblemer på seniorsentrene i form av teleslynger og hørselstesting, men det er tilfeldig og fragmentarisk. Kunnskap om hjelpemidler, kommunikasjonsstrategier for tunghørte og de psykiske og fysiske virkningene av hørselsproblemer er lite kjent. Brukerne selv er ikke alltid like interessert i å innrømme at de hører dårlig. En alminneliggjøring av hørselstap med alderen, og en opplæring i bruk av hjelpemidler og strategier kan gjøre tilretteleggingen betydelig bedre.