Abstract
Bakgrunn og formål.
I Tanzania lever over halvparten av befolkningen på mindre enn en dollar dagen, og landet er et av verdens fattigste. Ca. 5.7 % av befolkningen mellom 15 – 49 år er HIV positive (TACAID, 2007). Over halvparten av de smittete er jenter og kvinner. Fattigdom, tap av foreldre og skolegang, arbeidsløshet, stigmatisering, diskriminering og benektelse er faktorer som gjør at konsekvensene av sykdommen blir så store for disse jentene (Kirkens Nødhjelp, 2005).
Formålet med oppgaven har vært å få innsikt i hvordan tre foreldreløse jenter som er berørt av HIV/AIDS, opplever sin egen hverdag på barnehjem, og å se disse opplevelsene i lys av teori. Det har vært ønskelig å se på jentenes opplevelser i et mestringsperspektiv.
Problemstilling.
Hvordan opplever foreldreløse jenter som er berørt av HIV og AIDS, seg selv og sin egen hverdag på barnehjem i Tanzania? Hvilke tanker har de om framtiden?
Metode.
Oppgaven har en kvalitativ tilnærming med karakter av en case-design med tre case. Semistrukturert intervju har blitt brukt som metode for innsamling av data som har blitt supplert med feltnotater.
Resultater.
Undersøkelsens funn viser at det er stor samvariasjon i hvordan jentene opplever sin egen situasjon. Gjennom en svært strukturert hverdag opplever de sin egen situasjon som trygg, forutsigbar og håndterbar. Alle gir uttrykk for at utdannelse er viktig for dem og en viktig faktor for å kunne ta vare på seg selv i framtiden. Fellesskapet mellom jentene på senteret er viktig for to av jentene. De opplever å ha personer de kan støtte seg til i vanskelige situasjoner. Opplevelsen av samhold og fellesskap viser seg også i samlingene med bønn og sang. Alle jentene gir uttrykk for at troen på Gud er viktig for dem, og de opplever at den er med på å skape trygghet i hverdagen. På den andre siden viser funnene at det er lite samhold blant jentene når det gjelder åpenheten rundt HIV og AIDS. Begge jentene som har HIV, gir uttrykk for at de vil bli stigmatisert og isolert av de andre jentene hvis de forteller at de har blitt smittet. I undersøkelsen kommer det klart fram at jentene har planer og forhåpninger for sin egen framtid. Jentene har satt seg egne mål, og de har tro på at de kan klare å nå disse målene.