Abstract
Forskningen viser med all tydelighet betydningen språklig bevissthet har for leseinnlæringen. Barnet må kunne løsrive seg fra språkets innholdsside og betrakte dets formside, det vil si at det må forstå at talestrømmen kan deles opp i ulike typer enheter, og at den minste enhet, fonemet, kan representeres ved et grafem, en bokstav. Denne kunnskapen synes å skje gjennom modning og ha sammenheng med den språklige utvikling. Barn med vansker av språklig art får dermed dårligere utgangspunkt for å nå et språklig bevissthetsnivå som er nødvendig for lesetilegnelse. Problemstillingen er hvordan leseopplæring kan tilrettelegges for å utvikle bevissthet om språkets fonologiske forhold hos disse barna.
Mange har tatt til orde for betydningen av å ha sin oppmerksomhet rettet mot artikulatoriske forhold for at fonologisk bevissthet skal utvikles, og flere studier viser at bruk av visuell støtte har gunstig effekt på utvikling av ferdigheter i fonemsegmentering. På bakgrunn av dette konstruerte jeg et piktografisk-artikulatorisk symbolsystem, PAS, som på en skjematisk måte viser ulike norske fonemers artikulatoriske og akustiske egenskaper. Systemet omfatter bare de fonemer som representeres gjennom bokstaver. Egne erfaringer med bruken av systemet som hjelpemiddel i leseopplæringen av et barn med svært store språkvansker og leseinnlæringsvansker, gav grunnlag for hypoteser om at PAS fasiliterer utvikling av fonologiske ferdigheter og øker bokstavkunnskap og ferdigheter i ordlesning. En antok at den økte fonologiske bevissthet ville gi seg uttrykk i atferdsendringer som mer oppmerksomhet mot språklyder og økt lyderingsaktivitet i oppgaveløsning.
En effektstudie ble gjennomført med bruk av kvasi-eksperimentell metode av type pretest-posttest design med en gruppe. Fem barn i alderen 8-10 år med lesevansker ble gitt et undervisningsopplegg som bygget på en leseopplæringsmodell med bruk av PAS i 20 leksjoner over en seks ukers periode. Undervisningen ble gitt av barnas egne spesiallærere på deres egen skole, etter at lærerne fikk opplæring i bruken av symbolsystemet og i leseopplæringsmodellen. Barna fikk ingen annen spesialundervisning i lesning i intervensjonsperioden. Læringsprosessen ble observert gjennom registrering underveis av barnas initiativ til å få løst de oppgaver de ble stilt overfor, og de endringer som fant sted i deres atferd i tilknytning til dette. Data som ble samlet inn var antall oppgaver som ble løst av ulike typer, og med hvilken grad av selvstendighet de ble løst på ulike tidspunkt. Typer initiativ og endringer viste hva slags læring som fant sted. Data-analysen ble gjort ved hjelp av non-parametrisk statistikk og viste oversikt og hovedtendenser i materialet.
Resultatene av effektstudien var økt fonologisk bevissthet hos barna, uttrykt i økte ferdigheter i lydsyntese og utlytting av første lyd i ord. De bedrede ferdighetene i ordlesning og i utlytting av første lyd i ord tilsier også økte kunnskaper om analyse og mer funksjonell bokstavkunnskap.
Den økte innsikten i språkets fonologiske forhold viste seg gjennom atferdsendringer som mer oppmerksomhet mot språklyder og økt lyderingsaktivitet i oppgaveløsning.I tilegg viste barna større foretaksomhet og bedre humør, noe som ble tolket til å være uttrykk for barnas opplevelse av mestring.
Resultatene synes å kunne relateres til bruken av PAS i undervisningen. Symbolsystemet kan sies å ha fungert som systematisert "scaffolding", det vil si som systematisk støtte for å oppdage og forstå fonemenes rolle i skriftspråket. Det synes å ha fungert som konkrete representasjoner av fonemers artikulatoriske og akustiske trekkk. Disse representasjonene, eller "bilder av lyd", kan ha vært en støtte for arbeidsminnet, enkeltvis og i sekvens. Barna oppnådde større artikulatorisk bevissthet, noe som flere studier altså viser er av betydning for utvikling av fonologisk bevissthet.