"De trenger veldig mye ros når de gjør noe bra" : skoleassistenten i møte med elever som viser problematferd på barnetrinnet

Abstract

Bakgrunn og formål: Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem på Internett (GSI), viser at tallet på assistenter som arbeider med elever med spesielle behov har økt mye det siste tiåret. Mange av disse elevene viser problematferd. Assistenter kan på den ene siden bidra til at elever med spesielle behov blir bedre inkludert i skolen. En for tett relasjon mellom assistenter og elever kan imidlertid bidra til å hemme inkluderingen av denne elevgruppen. For elever som viser problematferd, er dessuten en høy voksenkompetanse viktig for å møte denne atferden på en hensiktsmessig måte. Formålet med denne undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan assistenter møter elever som viser problematferd. Dette innebærer ikke å vurdere kvaliteten på det arbeidet assistentene gjør, men snarere å får en bedre forståelse av hvordan assistentene opplever, vurderer og forstår sin egen tilnærming til denne elevgruppen. Problemstilling: Problemstillingen for denne undersøkelsen er: Hvordan møter assistenter elever som viser problematferd på barnetrinnet? For å belyse problemstillingen har jeg formulert to forskningsspørsmål: 1) Hvordan forstår assistenter elevenes problematferd? og 2) Hvilke oppgaver har assistenter i forhold til elever som viser problematferd? Metode: Undersøkelsen har en kvalitativ forskningstilnærming, der semistrukturerte intervjuer er brukt for å samle inn data. Utvalget består av 6 assistenter som primært arbeider med elever som viser problematferd på barnetrinnet. Intervjuene er tatt opp på lydbånd og transkribert. Det transkriberte intervjumaterialet er blitt analysert ved hjelp av en kategoribasert analyse. I analyseprosessen ble datamaterialet ordnet i 4 hovedkategorier med varierende antall underkategorier. Hovedfunnene fra undersøkelsen blir presentert og drøftet som en helhet i kapittel 4. Resultat og konklusjoner: Aktør- og mestringsperspektivet synes å være mest fremtredende i assistentenes forståelse av problematferd. Assistentene har en relativt lik oppfatning av hva fysisk utagerende atferd er, mens forståelsen av verbalt utagerende atferd varierer relativt mye. Problematferd synes å være et vanlig begrep å bruke om verbalt og/eller fysisk utagerende atferd. Risikofaktorer for utvikling av problematferd er mest knyttet til elevenes hjemmesituasjon. Faktorer som kan beskytte mot en problemutvikling er derimot ikke fremtredende i materialet. Assistentenes oppgaver knyttet til direkte arbeid med elever som viser problematferd synes å være; å forutse og stoppe problematferd, hjelpe elever med skolefaglige oppgaver, skape trygghet for elever, gi omsorg, grensesetting og å gi positive tilbakemeldinger til elevene. I skoletimene har assistentene en forholdsvis aktiv og fysisk nær hjelperrolle, mens de i friminuttene har en større avstand til elevene. Samarbeid og veiledning er to sentrale faktorer som kan ha en indirekte virkning på assistentenes arbeid med elevgruppen. Assistentene har en relativt ulik opplevelse av samarbeidet med og veiledningen fra lærere, både når det gjelder kvalitet og omfang. Halvparten av assistentene har kjennskap til elevenes individuelle opplæringsplaner. Stillingsinstrukser for assistentjobben forelå i liten grad. På bakgrunn av disse resultatene kan det synes som at assistentenes forståelse av problematferd og de arbeidsoppgavene de har, kan være hensiktsmessige i arbeidet med elever som viser problematferd. Lite samarbeid med lærere og lite veiledning fra lærere, er derimot faktorer som kan han en uheldig innvirkning på assistentenes direkte arbeid med elevgruppen. Det kan dermed stilles spørsmål ved om retningslinjene for bruk av assistenter blir fulgt i praksis og om elevene dermed får et forsvarlig opplæringstilbud.