Foreldreopplevelsen : en undersøkelse av foreldres opplevelse av å ha barn med språkvansker

Abstract

Bakgrunn og formål: Bakgrunn for oppgaven er en genuin interesse for barns utvikling av språk, og spesielt for de barna der språket ikke utvikler seg som man ønsker og/eller forventer. Når fokuset ble på foreldrene til disse barna og deres opplevelse av å ha et barn med språkvansker, er dette en følge av en økende oppmerksomhet fra min side rundt viktigheten av å også se foreldrenes perspektiv i arbeidet med barn med språkvansker. Formålet med oppgaven er å gi et bilde av hvordan foreldre kan oppleve det å ha et barn med språkvansker. Problemstilling: ”Hvordan kan foreldre oppleve å ha et barn med språkvansker?” Problemstillingen er operasjonalisert gjennom følgende forskningsspørsmål: - Hvordan påvirkes familiene? - Hvordan tror foreldrene barnet opplever det å ha språkvansker? - Hvordan opplever foreldrene møte med hjelpeapparatet? - Hva tenker foreldrene i forhold til fremtiden? Metode: Med utgangpunkt i prosjektets formål og problemstilling valgte jeg å benytte meg av det kvalitative semistrukturerte intervjuet som metode. Dette fordi det semistrukturerte intervjuet ga meg muligheten til å hente inn informasjon om emner som var sentrale i forhold til problemstillingen, samt følge opp og utdype informantenes svar underveis. Informantene bestod av to fedre til barn med språkvansker. Fedrene ble intervjuet i ca 40 minutter. Intervjuene ble tatt opp på diktafon og deretter transkribert. Datamaterialet ble analysert manuelt ved å sette svarene opp etter forskningsspørsmål og sammenfallende temaer ut i fra teori og med bakgrunn i en Grounded Theory tenkning. Resultater: Denne undersøkelsen gir et innblikk i hvordan det kan oppleves for foreldre å ha et barn med språkvansker og hvilke tilleggsvansker og bekymringer det kan føre med seg. Det kan se ut som barn med språkvansker har en tendens til å utvikle tilleggsvansker av sosial- og atferdsmessig art. Det være seg utagerende eller innadvendt atferd, angst og tilbaketrekking. Det kan også se ut som disse tilleggsvanskene utvikler seg ettersom barnet blir eldre. Et av barna i undersøkelsen er 7 år mens det andre barnet er for ungdom å regne og er 13 år. Dette gir at de er på ganske forskjellige stadier i livet med ulike krav og forventninger. Foreldrenes opplevelser vil også være forskjellige ut i fra hvordan barnet har det, men det ser ut til at foreldre til barn med språkvansker bekymrer seg i takt med barnas atferd og situasjon. Stress og bekymring blir fort en del av hverdagen og i denne undersøkelsen ser det ut til at det å oppleve å ikke få den hjelp man ønsker blir en viktig faktor i foreldrenes opplevelse av situasjonen. En av foreldrene i undersøkelsen opplever å ha fått den hjelpen de har trengt fra de første bekymringene meldte seg, mens den andre faren opplever å ha måttet kjempe for at sønnen skal få det de mener han trenger og har krav på siden han begynte på skolen. Å føle at du som forelder må kjempe for hvert eneste hjelpemiddel, hver eneste ekstratime og oppfølging, mens du ser at barnet ditt får det vanskeligere og vanskeligere både skolefaglig og sosialt gjør at situasjonen lett oppleves som vanskelig og stressende. Man bekymrer seg for barnets utvikling og fremtid. Konklusjoner: Foreldrene i denne undersøkelsen har ganske ulike opplevelser av det å ha et barn med språkvansker. De har ulike tanker og bekymringer rundt dagens situasjon, barnets opplevelse og fremtiden. Dette kan se ut til å grunne i to kjernekategorier; barnas ulike alder og foreldrenes opplevelse av intervensjon. Dette ser ut til å være avgjørende for hvordan foreldrene opplever situasjonen, deres tanker om fremtiden og deres bekymringer og stress knyttet til det å ha et barn med språkvansker.