Utagerende barn i barnehager : utprøving av en systemteoretisk analysemodell

Abstract

”Utagerende barn” kjennetegnes ved manglende selvkontroll, at de ofte fremtrer aggressivt og har tendens til å komme i konflikt med andre. Foreldre og fagfolk opplever at det er forbundet med store utfordringer å støtte disse barna i deres utvikling. I oppgaven fokuseres det på barna i barnehagen, og barnehagepersonalets arbeidsområde her. Utgangspunktet har vært at sistnevnte trenger hjelp i en kontinuerlig forbedring av sitt arbeid for å hjelpe barna det her er snakk om. I 2005 ble det i en av landets bykommuner gjennomført et prosjekt der man prøvde ut en systemteoretisk analysemodell ved syv barnehageavdelinger, Prosjekt SAM. Det var modell for Læringsmiljø og pedagogisk analyse - LP-modellen - som ble benyttet. Formålet var å utvikle kompetanse slik at personalet på avdelingene - og i pedagogisk psykologisk tjeneste - bedre kunne bidra til å fremme utagerende barns sosiale fungering. Modellen er tidligere prøvd – og prøves – i forskningsbaserte utviklingsprosjekt i skoler både i Danmark og Norge. Kommunen ønsket å få kjennskap til om Prosjekt SAM påvirket det arbeidet som barnehagepersonalet utfører overfor aktuelle barn. Med bakgrunn i et slikt behov ble mitt forskningsprosjekt utviklet, og problemstillingen er: Kan en systemteoretisk analysemodell bidra til å bedre kvaliteten på arbeidet med utagerende barn i barnehager ? For å belyse problemstillingen har jeg interessert meg for hvorvidt de ansatte opplevde læring og kompetanseheving for sin egen del, samt for deres opplevelse av kompetanseheving hos avdelingspersonalet som helhet. Videre har fokuset vært på om Prosjekt SAM har bidratt til reduksjon i hyppighet av utagerende atferd hos fem aktuelle barn, samt påvirket deres sosiale fungering. Jeg har innhentet informasjon ved hjelp av spørreskjema, og analysert data etter prinsippene for survey som forskningsmetode. Vedrørende kompetanseheving blant personalet fikk alle de ansatte på de syv avdelingene mulighet til å uttrykke grad av enighet til ulike utsagn. De kunne i tillegg avgi kommentarer. For å finne om prosjektet i noen grad kunne hatt betydning for hyppighet av utagerende atferd, ble det gjort registreringer av slik, definert i henhold til tre atferdskategorier. Dette ble utført før og etter en tiltaksperiode på fire uker. Etter endt tiltaksperiode ble i tillegg de ansatte spurt om de syntes at forekomsten av de samme atferdene var blitt endret. Barnas sosiale fungering ble definert i henhold til drøftinger med de pedagogiske lederne som deltok på prosjekt-samlingene, hvor disse beskrev konkrete utfordringer i barnehagehverdagen som barna hadde større problemer med å håndtere. På dette grunnlaget ble det utviklet utsagn som alle de ansatte rundt de fem barna ble anmodet om å ta stilling til. De skulle sammenligne barnas ferdighetsnivå etter tiltaksperioden, med nivå før perioden. Resultatene fra undersøkelsen om en mulig kompetanseheving tyder på at de ansatte i til dels betydelig grad har opplevd en slik på individnivå. Det uttrykkes noe mer skepsis til om prosjektet skulle hatt særlig positiv virkning på personalgruppers kompetanse. De to undersøkelsene om frekvens i utagerende atferd indikerer at verbal utagering har avtatt. Personalets vurderinger antyder imidlertid at det var forbedringer innen alle de tre atferdskategoriene. Når det gjelder barnas sosiale fungering kan resultatene fra undersøkelsen om dette tyde på bedre resultater i relasjonen barn - barn, enn i relasjonen barn - voksen. Funn, betraktninger og drøftinger, inklusive flere forbehold, har gjort meg i stand til å utvikle følgende konklusjon: Ved å gi barnehagepersonell innføring i en systemteoretisk analysemodell, og ved at denne blir prøvd ut i barnehager, kan dette bidra til å bedre kvaliteten på arbeidet med utagerende barn her. Den forskningen som har evaluert utprøving av LP-modellen i skoler synes å kunne støtte ovenstående konklusjon.