| dc.description.abstract | Formål og problemstilling
De siste tiårenes utviklingspsykologi og pedagogikk har dreid fra fokus på barnet, til fokus på relasjonen, barnet sammen med nærpersoner og i kontekst. Samspillets betydning for mestring og utvikling er blitt sterkt vektlagt, også i forhold til barn med multifunksjonshemming. I disse barnas skolehverdag er skoleassistentene betydningsfulle nærpersoner, som bruker mye tid sammen med dem. Jeg ønsket å få mer kunnskap om samspill med barn med multifunksjonshemming, kunnskap som kan gi grunnlag for tilrettelegging for godt samspill i skolehverdagen. Dette prosjektet har følgende problemstilling: Hvordan opplever skoleassistenter i M-grupper samspillet med barn med multifunksjonshemming? Problemstillingen er konkretisert med disse underproblemstillingene: Hva kjennetegner gode samspillsepisoder mellom assistentene og barna, slik assistentene beskriver dem? Hva slags kompetanse opplever assistentene er viktig for å delta i gode samspillsepisoder? Og hva kan fremme gode samspillsepisoder i skolehverdagen?
Metode
Problemstillingen belyses gjennom en kvalitativ intervjuundersøkelse med semistrukturerte intervju. Jeg har intervjuet 6 skoleassistenter i grupper for elever med multifunksjonshemming (M-grupper) knyttet til ordinære grunnskoler. Det ble tatt lydopptak av intervjuene, og jeg transkriberte dem i etterkant. Intervjuene og utskriftene av dem, danner undersøkelsens materiale. Intervjuene ble analysert ved fenomenologisk tema-analyse, der jeg kom fram til hovedtemaer som på ulike måter belyser assisentenes opplevelse av samspillet. Denne analysen ble supplert med aksial koding, hentet fra Grounded Theorys metode repertoar. Her fant jeg fellestrekk ved de gode samspillsepisodene, beskrevet i intervjuene.
Resultater og konklusjoner
Skoleassistentenes opplevelse av samspillet med barna blir belyst gjennom ulike temaer fra intervjuene. Resultatene viser at assistentene i sin deltakelse i samspillet legger vekt på oppmerksomhet, tilpasning, og å gi barna tid. De opplever at relasjonen mellom dem og barna er viktig i samspillet, og at en god relasjon preges av at barn og voksne kjenner hverandre, og av gjensidighet og trygghet. Kommunikasjonen i godt samspill oppleves å være preget av gjensidig forståelse, av oversikt og forutsigbarhet, den er i større grad basert på kropp og følelser, enn symbolspråk, og den har form av dialog. Samarbeidet i personalgruppa virker inn på assistentenes samspill med barna. Kompetansen assistentene opplever som viktig er i stor grad egenskaper lært gjennom erfaring, og de opplever behov for opplæring og veiledning i forhold til samspill med barna. De gode samspillsepisodene kjennetegnes av den kroppslige sam-tale-leken; kroppslig nærhet og kroppsutrykk, dialog og samlek. Den kroppslige sam-tale-leken gjør opplevelser felles og skaper en gjensidig forståelse mellom assistentene og barna. Den kroppslige sam-tale-leken bygger på en etablert relasjon, og er med å utvikle relasjonen videre. Assistentene opplever at en tilstedeværende, helhetlig oppmerksomhet er viktig kompetanse i samspillet med barn med multifunksjonshemming. Å tilpasse sin egen deltakelse i samspillet til barnet og å tilpasse seg barnets tempo oppleves også som viktig kompetanse. Samspillkompetanse som oppleves som viktig er i stor grad basert på læring gjennom erfaring. Tid og mulighet til å bli kjent med barna, og gjøre erfaringer sammen kan fremme gode samspillsepisoder i skolehverdagen. At skolehverdagen gir tid og rom for det spontane samspillet kan også fremme gode samspillsepisoder. Samarbeid mellom assistenter og lærere om enkeltbarn kan heve assistentenes og personalgruppas samspillskompetanse i forhold til barna. Likeså kan en erfaringsbasert, helhetlig veiledning heve assistentene samspillskompetanse i forhold til barna. Samarbeid og veiledning vil slik kunne fremme gode samspillsepisoder i skolehverdagen | nor |