Barn til forelder med ervervet hjerneskade : casestudie av seks barn, foreldre og lærere, om barnas opplevelse etter forelderens skade

Abstract

Temaet for denne undersøkelsen er barns opplevelser etter forelderens ervervede hjerneskade, med særlig fokus på skolesituasjonen. Problemstilling og forskningsspørsmål: Hva kan fagfolk (skolen) lære av barns egen beskrivelse av å være pårørende til forelder med ervervet hjerneskade? For å belyse temaet har jeg valgt tre følgende forskningsspørsmål; o Hvordan opplever barn skaden til forelderen? o Hvordan påvirker skaden barnets livsutfoldelse i skole og fritid? o Hvilken betydning har skolen som arena for barn i denne situasjonen? Det å forholde seg til en varig følgevirkning etter en hjerneskade, hos mor eller far, kan være en stor utfordring for de ulike familiemedlemmene (Brooks 1991; Gan & Schuller 2002). Barn, på sin side, blir ofte stående på sidelinjen og observere det som skjer og kommer til å skje, med liten eller ingen mulighet for påvirkning. Når barn opplever noe så dramatisk som en hjerneskade hos en av foreldrene, kan skolen være viktig å spille på lag med. Siden skolen kan betraktes som en del av barnets viktigste sosiale og faglige arena, har den en sentral plass i barns liv. Har benyttet en kvalitativ, empirisk tilnærming, med casestudie som design for undersøkelsen (Yin 2003). Muligheten til, og ønsket om å gå i dybden og undersøke et problemområde som er lite kjent, har vært av betydning. Undersøkelsen bygger på et singelcase design, av tre familier. Med seks barn, tre foreldre (uten skade) og lærere til de enkelte barna. Utvalget består av det som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt. Det er benyttet intervju av informantene, med fokus på barnas opplevelser. Jeg har i denne undersøkelsen gjennomført en fenomenologisk – tematisk analyse av barn-, foreldre- og lærerintervjuene inspirert av Giorgis (1985:10- 21) analyseskjema (jfr. Tangens dr. grad 1998:195–198). Formålet mitt er å gå i dybden og undersøke funn – som videre kan sees opp mot teori og forskning tilknyttet dette området. For å finne og utvikle aktuelle temaer eller generelle beskrivelser som tydeliggjør datamaterialet, har jeg valgt å benytte Giorgis analysemetode som består av fem trinn. På bakgrunn av datamaterialet er det noen forhold som utpeker seg, og som er av betydning for barna: Det å opprettholde sosial kontakt med sine venner, å ha betydningsfulle personer som kan ivareta barna i, eller utenfor hjemmet, og opprettholdelse av fritidsaktiviteter. I tillegg kommer det å ha et sted som kan fungere som et ”fristed”, der de ikke blir minnet på det som har skjedd hele tiden, og der betydningen av å ”bli sett” og at noen viser dem oppmerksomhet er viktig. Skolen er en viktig og betydningsfull arena på dette området. Disse forholdene ser jeg er av stor betydning for barna. Undersøkelsen bekrefter dette. Det trengs mye større innsats i forhold til barns opplevelse, etter en ervervet hjerneskade i familien.