| dc.description.abstract | Dette prosjektet skal dokumentere og drøfte en praksisbasert modell rettet mot å forebygge og redusere atferdsproblemer og å fremme et positivt læringsmiljø. Jeg ønsker å skape en helhetlig og omfattende oversikt over modellen, for så å drøfte den og sette et kritisk lys på den. Tilnærmingen, som i dette prosjektet vil bli omtalt som ”LK-modellen”, er utviklet av to spesialpedagoger i en utadrettet tjeneste i Oslo.
Jeg har valgt å benytte både en teoretisk og kvalitativ tilnærming til problemstillingen. Dokumentasjonen har sitt utgangspunkt i observasjoner jeg har foretatt av modellen i praksisfeltet, samt intervju av de to spesialpedagogene. Ettersom modellen primært er praksisbasert, og mangler et mer omfattende forskningsmessig grunnlag, har jeg med utgangspunkt i rapporten ”Forebyggende innsatser i skolen” valgt å drøfte modellen i lys av de kriterier evaluerte programmer med ”dokumentert effekt” er mål i forhold til. Disse programmene kjennetegnes ved at de har 1) et kunnskapsmessig grunnlag som forklarer hvordan de virker, 2) klare implementeringsstrategier som sikrer god gjennomføring og 3) evalueringer som kan vise resultater innenfor programmets målområde (Nordahl m.fl.2006). Modellen drøftes også i forhold til faktorer som forskning har belyst som viktige i arbeidet med atferdsproblematikk og læringsmiljø.
Sett i forhold til kriteriene for evaluerte programmer med dokumentert effekt, viste det samlede resultatet fra undersøkelsen følgende: Modellens teoretiske forankring ligger i systemteori og den økologiske modellen. Denne teoretiske forankringen gjenspeiler seg i den forståelsen av atferdsproblemer som ligger til grunn i ”LK-modellen”, og ikke minst i de tiltak som iverksettes for å håndtere problemene; det er eleven sett i interaksjon med læringsmiljøet som danner utgangspunktet for intervensjon (Bronfenbrenner 1979). Modellen har også en relativt konkret implementeringsstrategi. Den er imidlertid noe løsere enn de man finner i evaluerte programmer, ettersom det foretas en mer omfattende tilrettelegging av tiltakene i ”LK-modellen”, samtidig som hvilke tiltak og hvor mange tiltak som iverksettes, i sterkere grad varierer fra sak til sak. De løse rammene kan i verste fall resultere i at de tiltak som iverksettes, ikke gjennomføres i tråd med intensjonen, og at tiltakenes effekt derfor vil bli ulik, og noe mer tilfeldig i de ulike sakene. Samtidig åpner de løse rammene for større handlingsfrihet for læreren. Dette som kan bidra til at lærerne får et eierforhold til tiltakene som iverksettes, og således arbeider mer aktivt i forhold til dem. Så lenge modellen fungerer etter sin intensjon slik den gjør i dag, synes endringer i forhold til modellens implementeringsstrategi å være unødvendig. ”LK-modellen” er heller ikke evaluert. Det rapporteres imidlertid om gode tilbakemeldinger der modellen er implementert, noe som kan indikere at det heller ikke er behov for en mer omfattende evaluering. En slik evaluering vil likevel føre til mer håndfaste resultater for en videre markedsføring, samt mer konkret informasjon rundt effekten av de ulike tiltakene.
Når det gjelder resultater knyttet til faktorer som ifølge tidligere forskning er trukket frem som sentrale i arbeid med atferdsproblematikk og læringsmiljø, så viser min drøfting at ”LK-modellen” faktisk ivaretar de aller fleste forutsetninger som er trukket frem i prosjektet. Hovedtyngden synes å ligge på tydelig klasse- og undervisningsledelse, ettersom flere av modellens tiltakskomponenter, som eksempelvis bruk av ros og oppmuntring, på mange måter kan sies å utgjøre viktige elementer i det som defineres som god klasseledelse. Modellens vektlegging av slike aspekter er en styrke. Dette fordi kompetanseheving i forhold til klasseledelse hevdes å være et av de mest lovende skole- og klassesentrerte tiltakene hvor det er oppnådd betydelig atferdsendring hos elever (KUF 2000). Aspekter som utvikling av positive jevnalderrelasjoner, differensiering av undervisningen, samt elevmedvirkning, kan og bør få større plass i modellen. Det vil her i første omgang kanskje dreie seg om en bevisstgjøring i forhold til betydningen av disse aspektene overfor hver enkelt lærer, og i noen tilfeller også om mer konkret rådgivning i forhold til hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige å iverksette for å fremme disse faktorene på best mulig måte. I forhold til kriteriene og faktorene diskutert her, kan det trekkes en konklusjon om at ”LK-modellen” i stor grad kan se ut til å ha en positiv effekt i sitt arbeid med å forebygge og redusere atferdsproblemer og å skape et godt læringsmiljø. | nor |