| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling
Bakgrunnen for å skrive en masteroppgave om effekten av en logopedisk intervensjon var et ønske om å gjør en klinisk studie hvor vi selv fikk prøvd ut en logopedisk metode i praksis. I samtale med en logoped ble vi oppmerksom på en amerikansk metode kalt ”Oral Placement therapy, Talk Tools. Dette er en logopedisk metode som hun hadde god klinisk erfaring med, men det var gjort lite forskning på effekten av metoden. I denne metoden blir munnmotoriske ferdigheter sett på som sentrale for utvikling av artikulasjonsferdigheter. Dette gjorde oss nysgjerrig på hvordan munnmotoriske svakheter kan påvirke artikulasjonsferdigheten hos barn. Da vi søkte i litteratur og forskningsartikler oppdaget vi at det var en debatt knyttet til hvilken sammenheng det er mellom munnmotorikk og tale. I tillegg fant vi lite forskning på effekten eller nytteverdien av ulike munnmotoriske tiltak på artikulasjon. Dette gjorde at vi ønskt å undersøke sammenhengen mellom munnmotorikk og tale nærmere.
Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvilken effekt ”Oral Placement therapy, Talk Tools” har på uttalevanskene til fire barn med Down syndrom. Målet er å få svar på om en intervensjon med denne metoden vil føre til en forbedring i munnmotorikk og artikulasjon. Med bakgrunn i dette, har vi valgt å ta utgangspunkt i følgende antakelse
10 treningstimer med Oral Placement therapy, Talk Tools fordelt på 5 uker, vil føre til:
• framgang i munnmotorisk styrke og -bevegelse
• bedring i artikulasjonen av språklyder på enkeltordsnivå
For å få svar på problemstillingen har vi kartlagt munnmotoriske og artikulatoriske ferdigheter før og etter intervensjonen.
Metode
Det er benyttet kvantitativ metode ved bruk av kvasi eksperimentelt design med pre-/posttest uten kontrollgruppe. Dette anses som et svakt design og vi har derfor valgt å ha to pretester for å styrke designet i studien. Utvalget består av barn med Down syndrom, som vi kom i kontakt med gjennom en skole i Oslo regionen. Siden vårt utvalg består av barn med Down syndrom som er en svært heterogen gruppe, og det var store variasjoner i barnas taleferdigheter og munnmotorikk, har vi valgt å primært studere barna i utvalget enkeltvis, men vi har også sett etter mulige forekomster på gruppen som helhet. Vår undersøkelse kan derfor også beskrives som en serie single case studier. Utvalget består av fire barn, og det er deres prestasjoner og ferdigheter som vil presenteres som undersøkelsens resultater.
Dataanalyse
Dataene fra undersøkelsen er samlet inn på en systematisk måte gjennom tre ulike kartleggingsverktøy, egne utviklede registreringsskjemaer og video. Dataene innehar stor informasjonsrikdom rundt hvert barn. Dataene ble behandlet kvantitativt, i form av kvantifisert endring hvert barn hadde. I tillegg så vi ved behandling av dataene at de var av en slik art at det ikke alt kunne kvantifiseres. Vi valgte derfor også å supplere med kvalitative beskrivelser av endringer hos barna. Resultatene vil i stor grad beskrives og presenteres i form av tekst men også tabeller og grafiske framstillinger, er anvendt. Vi hadde et lite utvalg, som representerer en svært heterogen gruppe. I tillegg så vi at instrumentene vi benyttet i kartleggingen ble for grove til å fange opp alle endringene hos barna. Vi fant det derfor lite hensiktsmessig å benytte statistiske beregninger. Vi fant det mer hensiktsmessig å benytte visuell analyse basert på grafiske framstillinger (Bråten, 1991), og supplere med individuelle beskrivelser. Generaliseringer ut over de fire barna i utvalget, vil derfor være vanskelig.
Resultater og konklusjoner
Resultatene fra undersøkelsen viser stor variasjon på barnas prestasjoner og hvorvidt ”Oral Placement therapy, Talk Tools” har hatt en effekt på deres munnmotorikk og artikulasjon.
Hos tre av barna så vi en forbedring både på artikulasjon og munnmotorikk, men det var stor variasjon i hvor stor framgangen var, på hvilke områder og hvordan framgangen artet seg. Ett av barna hadde tydelig framgang på begge områdene, mens hos de to andre var framgangen mindre tydelig, og andre utenforliggende årsaker kan se ut til å ha innvirket på resultatene i større grad. Hos det siste barnet fant vi liten eller ingen effekt av intervensjonen på artikulasjon, men når det gjaldt munnmotorikk så vi en tydelig framgang. Resultatene fra undersøkelsen viser at en individ tilpasset intervensjon av samme metode fungerer og mottas ulikt av alle deltakerne i vår undersøkelse. I tillegg viser resultatene at faktorer som individuelle forskjeller, valg av måleinstrumenter samt tilgjengelig tid og resurser og deltakerne i prosjektet, kan ha innvirket på resultatene. | nor |