| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn for oppgaven er egne erfaringer med alvorlig kronisk sykdom. Disse erfaringene har gitt meg et innblikk i hvilke utfordringer som kan ligge i det å få en alvorlig kronisk sykdom, hva dette vil kunne gjøre med selvoppfatning, mestringsfølelse og hvordan ens omgivelser er med å påvirke disse opplevelsene. Dette har gitt meg et videre ønske om å gå dypere inn i temaet selvoppfatning hos gruppen unge voksne med alvorlig somatisk kronisk sykdom.
Formålet med oppgaven er dermed med grunnlag i teori og empiri, å reflektere over, drøfte og gå i dybden på hvordan unge voksne med alvorlig kronisk somatisk sykdom kan oppleve seg selv og hvordan deres omgivelser kan være med på å prege denne opplevelsen. Jeg ønsker å øke bevisstheten rundt denne gruppen unge, samt å få en bredere teoretisk og empirisk innsikt i og forståelse av deres situasjon. Det å høre disse unges beskrevne opplevelser av egen situasjon i lys av de valgte fokusområdene, kan være med på å gi verdifull informasjon, dypere innsikt i fenomenet og generere ny kunnskap til det spesialpedagogiske feltet. Dette vil kunne være av betydning for å gi disse unge god hjelp og støtte, samt forebygge psykososiale vansker hos målgruppen.
Problemstillingen jeg har valgt for å belyse dette er som følger:
Hvordan opplever unge voksne med ervervet alvorlig kronisk somatisk sykdom egen selvoppfatning og hvordan vurderer de sine omgivelsers påvirkning på denne?
Det teoretiske fundamentet for denne oppgaven utgjør det jeg anser som relevant teori og forskning knyttet til oppgavens tema og problemstilling. Dette innebærer blant annet ulike teorier om og perspektiver på kronisk sykdom, kropp (med særlig fokus på det kroppsfenomenologiske perspektivet), selvoppfatning, samt symbolsk interaksjonisme, sosial sammenlikningsteori og nettverksteori for å belyse begrepet omgivelser slik det blir anvendt i denne studien. I tillegg vil teori om mestring, mestringsstrategier, det salutogene (helsefremmende) perspektiv og opplevelse av kontroll bli belyst.
Jeg har nærmet meg problemstillingen gjennom kvalitativ metode med et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. På denne måten har informantenes egne opplevelser, erfaringer og refleksjoner blitt belyst. Utvalget er plukket ut gjennom kriteriebasert utvelgelse rekruttert fra sykehus, komplettert med lenkeutvalg. Utvalget består av fem unge voksne kvinner med ervervet alvorlig kronisk somatisk sykdom. Det semistrukturerte intervju er valgt som metode og alle intervju ble tatt opp på diktafon. Intervjuene ble siden transkribert med NVivo for å få bedre oversikt under kodings- og analyseprosessen. For best å belyse resultatene har jeg valgt en tematisk fremstillingsmåte delt mellom informantens beskrivelser av og refleksjoner rundt sine omgivelser og deres oppfatning av seg selv.
Undersøkelsens tendenser viser at utvalget i hovedsak vurderer seg selv positivt og har en positiv selvoppfatning. De har alle opplevd å måtte omforme sin selvoppfatning grunnet sykdommen og har mestret dette på gode måter. De omtaler seg selv i positive ordelag og viser til stor styrke, mestringstro og mestring. Denne tilsynelatende gode selvoppfatning er utviklet til tross for store utfordringer i møte med egen sykdom og i møte med omgivelser. Det utkrystalliserer seg noen hovedfaktorer i disse møtene for eksempel opplevelse av dys-fremtredende kropp, sammenligninger, stigma og manglende forståelse. Videre, opplevelse av kontroll, begrensninger i dagligliv, utilstrekkelighet i roller og tap av egenskaper. Disse faktorer oppleves som trusler mot informantenes selvoppfatning, spesielt fremheves stigma og den dys-fremtredende kropp. For å møte disse stressfaktorene og samtidig opprettholde sin positive selvoppfatning, uttrykker utvalget stor grad av mestring og stor variasjon i mestringsstrategier ved både emosjonelle, praktiske og meningsbaserte strategier. Utvalgets omgivelser har også gjennomgått endringer knyttet til informantens sykdom. Dette viser seg ved at deler av sekundærnettverkt plasseres i informantens primærnettverk og dermed blir gitt større betydning. Dette gjelder eksempelvis for informantenes helsetjeneste. Flere opplever også at venner kan gå mer over i det perifere primære nettverk, unntaket er de aller nærmeste som sammen med familie kan betegnes som signifikante andre. Disse beskrives som vesentlige for å opprettholde informantens positive selvoppfatning og livssituasjon. Flere av de tidligere nevnte trusler involverer og omhandler også informantenes omgivelser. Den betydning truslene får for informantens selvoppfatning, avhenger av hvor nære de involverte relasjoner oppleves av informanten. Jo nærere relasjonen oppleves for informanten, dess større betydning for selvoppfatning. Dette gjelder både i positiv og i negativ grad. De negative opplevelsene handler om å bli møtt med avhumanisering, umyndiggjøring, stigma og lite forståelse, og de positive om å bli sett, hørt og anerkjent for den man som helhet er. De positive opplevelser er med å opprettholde og styrke selvoppfatningen, de negative truer denne. Utvalget fremhever spesielt møte med helsetjenesten som det som krever mest krefter i deres livssituasjon. Dette primært grunnet opplevelsen av å bli behandlet som «tilfeller», «sykdom» eller «kropp». De etterspør mer emosjonell hjelp, empowerment, og Rogers (1959) terapeutiske grunnholdning i møte med helsetjenesten. | nor |