| dc.description.abstract | Problemområde og problemstilling
Denne masteroppgaven tar som utgangspunkt at det stilles krav til kontinuerlig læring i kunnskapsintensive organisasjoner. En fornyelse av arbeidstakernes kunnskap utover den de får gjennom formell utdanning viser seg å være nødvendig. Hvordan kan kunnskapsarbeidere motiveres til å lære og videreutvikle seg kontinuerlig i arbeidslivet? For å belyse dette spørsmålet vil jeg undersøke kunnskap om hvilke vilkår som bør tas hensyn til for at læringsdriv kan utvikles og opprettholdes over tid. Med bakgrunn i oppgavens ambisjon om å kunne bidra til refleksjon over hvordan læringsdriv kan tilrettelegges for, vil oppgaven belyse følgende spørsmål:
1) Hvilke faktorer synes viktige for at kunnskapsarbeidere skal utvikle et driv til videre læring?
2) Hvordan kan man legge til rette for at læringsdriv skal oppstå i kunnskapsintensive organisasjoner?
Metoder og kilder
Problemstillingene innebærer at oppgaven har en interesse for forholdet mellom kunnskapsintensivt arbeid, det organisatoriske miljøet, og arbeidstakeres driv til læring. For å belyse disse spørsmålene undersøker jeg først hvordan vilkårene for læringsdriv forstås i to sentrale teoriperspektiver, et sosialpsykologisk og et kunnskapssosiologisk perspektiv. Deretter benyttes et dybdeintervju med en kunnskapsarbeider som case for å undersøke hvordan innsikter fra de to teoriperspektivene kan framtre i praksis, samt hvordan de eventuelt samspiller.
Intervjuet som benyttes som et empirisk case er hentet fra datamaterialet i prosjektet Learning Trajectories in Knowledge Economies (LiKE) ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Dette prosjektet har intervjuet arbeidstakere i fire yrkesgrupper med fokus på deres forhold til kunnskap og læring i arbeidslivet. Informanten jeg har benyttet er en kunnskapsarbeider som jobber i en særdeles kunnskapsintensiv bedrift. Informanten jobbet tidligere i den norske avdelingen av et multinasjonalt konsulentselskap, men gikk ut av dette for et par år siden og var med på å starte opp et nytt lite firma som spesialiserer seg på prosjekter og konsulenttjenester
innen programvareutvikling. Han har derfor erfaring både som arbeidstaker i en stor organisasjon, og som dels medarbeider og dels del av lederteamet i en liten organisasjon. Tilsammen utgjør disse betraktingene grunnlaget for min utvalgsstrategi.
Resultater og hovedkonklusjoner
Min ambisjon med dette forskningsarbeidet er knyttet til å forstå mer av vilkår for læringsdriv i kunnskapsintensivt arbeid gjennom å belyse dette fra to teoretiske perspektiver, samt å prøve ut relevansen av disse perspektivene på et velvalgt, egnet case. Det sosialpsykologiske og det kunnskapssosiologiske perspektivet viste seg å kunne bidra til å forstå vilkår for læringsdriv i praksis ved at de vektlegger ulike aspekter ved arbeidets organisering og tilbyr ulike kategorier for utforsking av informantens fortellinger. Innen det sosialpsykologiske perspektivet var sosial tilhørighet, tilpassede utfordringer, valgfrihet og medbestemmelse og rasjonale for læring gode kategorier for å forstå vilkårene for å skape et vedvarende læringsdriv. Innen det kunnskapssosiologiske perspektivet kan kategoriene: tilgjengeliggjøring av relevant kunnskap, eksplorerende deltagelse, og deltagelse i kunnskapskulturer utover egen arbeidsplass være viktige for utviklingen av læringsdriv.
Det interessante var likevel å se hvordan kategoriene, også på tvers av perspektivene, overlappet og til dels var gjensidig avhengige av hverandre i informantens fortellinger og derigjennom ga et grunnlag for å utvikle en mer helhetlig forståelse for læringsdriv i praksis. Mens det sosialpsykologiske perspektivet bidro til å belyse relasjonen mellom individ og det sosiale miljøet, gav det kunnskapssosiologiske perspektivet forståelse for relasjonen mellom kunnskap og individ. Ved å se på samspillet mellom de to relasjonene får man også en innsikt i hvordan de påvirker hverandre i opprettelsen av læringsdriv, og at de i visse tilfeller er gjensidig avhengige av hverandre. Det er for eksempel vanskelig å lære seg og benytte et system for tilegnelse av relevant kunnskap om man som kunnskapsarbeider ikke i tillegg har et sosialt støttende nettverk rundt seg, og ser meningen med å tilegne seg ny kunnskap. På den annen side er det vanskelig å skape læringsdriv selv om man forstår hvorfor man bør lære seg mer kunnskap og opplever sosial tilhørighet, hvis man ikke tar innover seg spesifikke trekk ved kunnskap. I tillegg til å tilrettelegge for møte med kunnskap, så har ulike former og representasjoner av kunnskap ulike
kvalitative egenskaper som i større eller mindre grad kan bidra til å skape interesse. Videre lever kunnskapen i større kunnskapskulturer man bør ta i betraktning når man skal tilrettelegge for læringsdriv. Dette går igjen utover det mer snevre organisasjonsfokuset presentert gjennom det sosialpsykologiske perspektivet.
Oppgaven har vist at det å kombinere et sosialpsykologisk og kunnskapssosiologisk perspektiv er viktig for å få en mer helhetlig forståelse av læringsdriv, og derigjennom kunne legge til rette for læringsdriv i praksis. | nor |