Tilpasset opplæring; ei tung bør, - med gode muligheter : hva skal til for å sikre en hverdag i skolen som preges av kvalitet og faglig trygghet i forhold til prinsippet om tilpasset opplæring?

Abstract

Problemstillingen for oppgaven er: - ”hva skal til for å sikre en hverdag i skolen som preges av kvalitet og faglig trygghet i forhold til prinsippet om tilpasset opplæring?” Tilpasset opplæring er et tungtveiende prinsipp for norsk skole, som til tider kan kjennes ganske vanskelig å håndtere, - og nærmest litt overveldende. Hvordan kan vi finne frem til mulighetene som kan bidra til å skape både kvalitet og faglig trygghet for de som skal realisere dette i praksis? Vår forståelse og betydningen av prinsippet om tilpasset opplæring, har sin begrunnelse blant annet i reformpedagogiske ideer tidlig på 1900- tallet. En erkjennelse av at ikke alle elever kunne ha samme nytte av en noe ensartet undervisningsform, åpnet for ideer om at økt læringsutbytte kom som følge av ulik undervisning etter elevens evner og interesser. Læreplaner gjennom hele 1900 tallet har hatt noe ulike måter å berøre tilpasninger til elevene på, og først i 1987 kom for første gang begrepet tilpasset opplæring inn som en del av en læreplan. Kategorier for en differensiert og tilpasset opplæring er utarbeidet i et samarbeid mellom Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness. Kategoriene danner grunnlaget gjennom oppgaven for budskapet om at det finnes muligheter som kan sikre en hverdag preget av kvalitet i forhold til prinsippet om tilpasset opplæring. De representerer som system et opplæringsløp, under forutsetning av at de benyttes som et kontinuerlig og reflektert fundament for kunnskapen omkring selve opplæringen og den enkeltes elev stadige forandringspotensiale. Da må det gis tid og muligheter til faglig refleksjon og veiledning. Rasjonalitet i en lærende organisasjon vil kunne kjennetegnes ved at medlemmene i organisasjonen blant annet gis gode muligheter til faglig refleksjon sammen med kollegaer. Faglig trygghet og kvalitet i opplæringen står i et nært forhold. Dette krever kultivering og gode rutiner. Metode: Gjennom en spørreundersøkelse i en kommune som har valgt å innføre modulorganisering av læreplanene som et tiltak for økt kvalitet på opplæringen, trekkes enkelte konklusjoner i forhold til problemstillingen generelt. I alt 51 lærere i kommunen har deltatt i spørreundersøkelsen som foreligger. Konklusjon: Det synes viktig å fortsette arbeidet med å finne frem til mulighetene som finnes for en realisering av prinsippet om tilpasset opplæring. Det kan ikke fortsette å være en diffus og uhåndterlig verden. Ingen er tjent med det. Prinsippet er for godt til det. Kategorier for en differensiert og tilpasset opplæring kan være bidraget som vil øke forståelsen for dette sammensatte og viktige prinsippet. Ved å rette oppmerksomhet mot interne muligheter for faglig refleksjon og veiledning i skolen som organisasjonen, kan ro skapes, - og dermed tryggheten i forhold til å utøve praksis på en kvalitetsmessig god måte.