| dc.description.abstract | Problemområde/problemstilling:
Jeg forsøker å finne ut hvilket syn på bibliotekets virksomhet som reflekteres de to prosjektene Den kulturelle skolesekken (DKS) og Gi rom for lesing! (GRFL). Problemstillingen lyder Hvilket syn på biblioteket som pedagogisk ressurs kan leses av plandokumentene bak lesestimuleringsprosjekter? Herunder stilte jeg følgende forskningsspørsmål: Er lesestimuleringsprosjekter fundert på pedagogisk teori? Hvilken fagbakgrunn har de som er med på prosjektutformingen? Ses biblioteket som pedagogisk institusjon eller bare som et boklager? Problemstillingen og forskningsspørsmålene er formulert med tanke på å skape en oversikt, mer enn å gå i dybden.
Jeg håper at denne oppgaven også kan ha en viss nytte utover å besvare problemstillingen. En del bibliotekarer mangler leseteoretisk begrunnelse for det lesearbeidet de er involverte i og føler tidvis at det pedagogiske mandatet er utydelig. Det er ønskelig at denne oppgaven kan bidra til å klargjøre dette. Bibliotekhistorie presenteres kortfattet, og kan leses som en begrunnelse for hvorfor bibliotek og bibliotekarer har en viktig posisjon i forhold til den samfunnsmessige betydningen av leseferdigheter. Ved å presentere bredden i lesestimuleringsprosjekter med rot i norske bibliotek vil jeg vise at dette er et arbeid det legges mye ressurser til, og at det er en prioritert oppgave for mange bibliotekarer.
Metode og kilder:
I oppgaven bruker jeg i hovedsak dokumentanalyse som metode. Problemstillingen belyses gjennom en kvalitativ studie av primær- og sekundærkilder. Jeg bruker også egne erfaringer fra bibliotekfaget.
Jeg har brukt bibliotekhistorie for å redegjøre for bibliotekets folkeopplysende tradisjon og pedagogiske hensikt. Jeg tar for meg ulike lesemåter for å vise hvorfor vi leser, og hvordan hensikten med lesingen influerer sjangervalg (Møller Kristensen 1988). Jeg kommer også inn på resepsjonsforskning, Appleyard (1994) sin teori om hvordan vi utvikles som lesere, og Cecilie Naper (1992) sin forskning som viser at det ikke er likegyldig hva vi leser. Dette brukes som begrunnelse for lesestimulering og bibliotekarenes pedagogiske virksomhet. Dernest viser jeg til forskning rundt begrepet literacy. Leseprosjektene belyses gjennom en teoretisk tilnærming basert på studier av Stortingsmeldinger, Utdannings- og forskningsdepartementets Strategiplan (UFD 2003) og evalueringer (Aslaksen m.fl. 2003,Buland m.fl. 2005, Buland m.fl. 2006, Buland 2007 og Buland m.fl. 2008).
Resultater/hovedkonklusjoner:
Jeg finner ikke pedagogisk teori nevnt eksplisitt i det skriftlige grunnlagsmaterialet for DKS og GRFL. Jeg fant likevel at bibliotekfaglig tyngde absolutt har gjort seg gjeldende for utformingen av disse statlige satsingene på lesing. De fleste leseprosjekter i norske folkebibliotek er ideer som har oppstått lokalt etter interesse og behov, og sektoren står selv sentral i både initiering, utforming og utførelse. I disse prosjektene er bibliotekarenes rolle tydelig og deres funksjon uunnværlig, selv om det ikke har vært bibliotekfaglig ekspertise med å lage de sentrale styringsdokumentene. Jeg har diskutert hvorfor lesearbeid er viktig og hvordan biblioteket kan ta del i dette arbeidet. Ut fra dette fant jeg at det er all grunn til å regne biblioteket som mer enn et boklager med bibliotekarer som leverandører. I Stortingsmeldingene som lå til grunn for DKS omtales imidlertid biblioteket primært i generelle vendinger, det er lite konkret å finne om pedagogiske funksjoner i planen. Når det gjelder GRFL fant jeg at skolebiblioteket ble sett på som en arena for pedagogikk, men det fremgår ikke hvem som skal stå for det pedagogiske arbeidet der.
Jeg konkluderer forsøksvis at det synet på biblioteket som pedagogisk ressurs som formidles i lesestimuleringsprosjektene er lite gjennomtenkt. Der biblioteket omtales er det nesten utelukkende i positive, men generelle vendinger. Bibliotekarenes kompetanse utdypes ikke, og det er i liten grad konkretisert hvilken rolle biblioteket skal ha innenfor prosjektene. I praksis avhenger imidlertid bibliotekets rolle av hvordan prosjektene utformes lokalt, ettersom disse plandokumentene ofte er mer retningsgivende enn detaljstyrende.
Å besitte mange former for literacy blir stadig viktigere når sosiale medier blir en del av hverdagen. Biblioteket er velegnet som pedagogisk aktør i arbeidet med lesestimulering og det å fremme literacy. Med økende bruk av bl.a. SMS, Twitter, Facebook, YouTube og blogging blir både informasjonskompetanse, mediakompetanse og tradisjonell lesekompetanse mer nødvendig for å kunne delta i samfunnet. | nor |