| dc.description.abstract | Problemstilling
I denne oppgaven undersøkes hestejenters sosialisering i stallen. Hva er bakgrunnen for deres interesse, hva betyr stallen for dem, og hva kjennetegner sosialisering i stallen? Mange investerer hoveddelen av fritiden sin på hesteinteressen sin, mens både andre venner og foreldre lurer på hva de egentlig driver med i stallen.
Den overordnede problemstillingen er formulert som: Hva kjennetegner stallen som fritidsarena og hvordan påvirker stallen og hesten jenters identitet i urbane strøk i dag? Dette er nærmere spesifisert i tre underproblemstillinger:
1) Hvem er de engasjerte hestejentene?
2) Kan hesten få en rolle som en signifikant andre og dermed påvirke deres identitet?
3) Hva særpreger stallen som sosialiseringsarena?
Metoder og kilder
Det er gjennomført ni semistrukturerte intervjuer av jenter mellom 13–19 år på to staller i Oslo-området, begge med en rideskoledel og en privatstall. To staller ble valgt for å ha et visst sammenligningsgrunnlag. Observasjon og dokumentanalyse er også en del av datainnsamlingen.
Resultater/ hovedkonklusjoner
Sosialisering i stallen drøftes gjennom en analyse av de engasjerte hestejentenes identifisering til stallen, hestens betydning for disse jentene og stallens særtrekk. De engasjerte hestejentenes sosialiseringsprosess i stallen kjennetegnes av en gradvis inntreden i miljøet og inn i ansvarsroller som hestepassere eller hesteeiere. Det utvikles et forpliktende engasjement som blir selvforsterkende gjennom all tiden de må bruke og ansvaret som kreves av jentene når de oppholder seg i stallen og med hestene. Videre ser hesten ut til å få en rolle som en signifikant andre ved dens funksjon som speil, ansvaret og omsorgen jentene føler for hestene samt hestens og jentenes kommunikasjonsstil. Samtidig har jeg funnet at det er ikke kun forholdet til hesten som påvirker deres identitet. Stallens særtrekk som institusjon blir vel så viktig, med de oppgaver og roller man får som engasjert i miljøet.
Avslutningsvis er stallens særpreg som institusjon drøftet gjennom Berger og Luckman begreper om legitimering og roller, og det argumenteres for at stallen preges av en pedagogisk tone som Bernstein kaller kolleksjonskode (Beck 2009, Bernstein 2001, Riksaasen 2000). Det argumenteres også for at jentens bruk av stallen bærer likhet med sosialsering i det Hoëm (2000) kaller det ”enkle samfunn.” Dette er mulig grunnet stallens særtrekk: Den er kontinuerlig tilstedeværende med sine rutiner og mennesker, fordi hesten krever stell hver eneste dag. Derfor er stallen alltid åpen og tilgjengelig for jentene. I stallen har jentene faste roller og ansvarsområder og det rolle- og kunnskapsbaserte hierarkiet muliggjør en klar objektiv tilskrevet identitet.
Samtidig er det også en viktig sosial arena hvor de har nære venner. De er en del av et større fellesskap, der hesten fungerer som noe jentene har felles oppmerksomhet på. Slik gir den grunnlag for et fellesskap jentene i mellom i et nettverk der alle har en rolle i kraft av sin kunnskap, forhold til hesten og forskjellige arbeidsoppgaver.
Dette bidrar til at det sjelden oppstår identitetsproblemer i stallen. De engasjerte hestejentene utvikler en kompetanse en som er forventet og selvfølgelig i stallen. Den blir kommunisert gjennom en kombinasjon av hestens behov for lederskap og stallens fokus på sikkerhet og regler og kontroll. Jentene bruker samtidig stallen ulikt, og eksternaliserer seg gjennom å bruke den til sine behov.
Slik ser man at stallen utøver kontroll over jentene gjennom sine strukturer og legitimeringer. Jentene utøver kontroll over hesten og andre jenter gjennom sin kompetanse og rolle i stallen. I dette samspillet, både gjennom hesten og gjennom stallen utvikles en identitet som handlekraftig og ansvarlig. I sin fortelling om seg selv fremstår hestejentene som handlekraftige, engasjerte, ansvarsfulle. I stallen opplever de mestring, glede og arbeidslyst.
Det utvidede bruksområdet for hesten som observeres i dag representerer en arena som jentene har formet på sine premisser. Stallen blir nok et område i samfunnet der ungdomsjenter kan eksternalisere seg i samfunnet som handlende, ansvarlige og kompetente. Ved å gjøre hest på sine premisser får de en opplevelse av mening og mestring i hverdagen.
I et individualisert og refleksivt senmoderne samfunn der tradisjonen som forankring og ramme for individet er svekket kan hestejentene gjennom identifisering til stallen som institusjon, deres institusjon, oppleve tilknytning til et sosialt fellesskap og samtidig ha stabile og forutsigbare rammer. Stallen blir dermed et holdepunkt i hverdagen i en periode der søken etter identitet og tilhørighet er særlig stor. Hesten som felles interesse og lidenskap blir også drivkraft for utvikling av rolleegenskaper som ansvarsfølelse, handlekraft og perspektivtaken, egenskaper som på alle måter er sentrale i et senere voksenliv.
| nor |