| dc.description.abstract | PROBLEMFORMULERING
Masteroppgaven tar utgangspunkt i innføringen av Adler coaching og programmet ‖Positiv Endring Coachende Lederstil‖ (PECL-programmet) i en produksjonsbedrift (i oppgaven omtalt som ‖Bedriften‖) innenfor det norske næringsliv. I Bedriften blir Adler coaching anvendt både i forhold til utvikling av lederne (ut i fra et opplæringsformål), og som en ledelsesstil/strategi som lederne skal anvende for å hjelpe sine medarbeidere til å nå sine egne og Bedriftens mål. Adler coaching opererer med andre ord i spenningsfeltet mellom individ og system, der begge parter må tas hensyn til for at Adler coaching skal kunne fungere etter sin hensikt. Gjennom oppgaven har jeg valgt å ta utgangspunkt i det enkelte individ, og da særlig lederne, for å undersøke hvordan Adler coaching slik den kommer til uttrykk i Bedriften tar sikte på å utvikle lederne faglig og personlig, og på hvilket grunnlag dette skjer. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling for oppgaven: Hva er Adler coaching og på hvilken måte tar den sikte på å fremme individets faglige og personlige utvikling i Bedriften?
METODE
Problemstillingen i oppgaven er blitt belyst ved hjelp av teori og empiri. Empirien har i hovedsak vært knyttet til dokumenter som omhandler Adler coaching som tilnærming mer generelt, og dokumenter som mer spesifikt viser hvordan Adler coaching og PECL-programmet nedfeller seg i Bedriften. Når det gjelder bruk av teori, har jeg særlig tatt utgangspunkt i teori om coaching, veiledning og læring. Oppgaven kan videre karakteriseres som en casestudie, fordi den har vært innrettet mot å undersøke en bestemt form for coaching, Adler coaching, i en bestemt bedrift, Bedriften, innenfor det virkelige liv.
KILDER
For uten om bruk av Adler coaching dokumenter, har jeg blant annet brukt Gallwey, Berg, Gjerde, Schüssel og Angeltveit, Evjen og Haugen for å beskrive coachingfeltet generelt. Når det gjelder veiledning, har jeg særlig tatt utgangspunkt i perspektivene til Handal, Lauvås og Skagen, mens Dewey, Vygosky, Bråten, Dysthe og Grendstad har vært sentrale i beskrivelsen av ulike syn på læring og utvikling.
V
HOVEDKONKLUSJONER OG BESKRIVELSE AV MASTEROPPGAVEN
Masteroppgaven starter med en beskrivelse av coachingfeltets utfordringer og ståsted i dag. Blant annet fremgår det at coaching ikke er et entydig begrep, og at coachingfeltet som helhet synes å mangle en felles faglig identitet. Gjennom oppgaven argumenterer jeg for at dette er utfordringer som også gjelder Adler coaching, og at noen av disse utfordringene også kan gjenspeiles innad i coachingtilnærmingen.
Oppgaven fortsetter med en beskrivelse og klargjøring av Adler coachingens idekilder, innhold, mål, metode og læringssyn. Blant annet går det frem at Adler coaching er en eklektisk fundert tilnærming, som søker å fremme individets faglige og personlige utvikling gjennom en ‖innenifra og ut‖ tilnærming. Bedre resultater på de tre områdene prestasjon, læring og selvrealisering, har sitt utspring i fokuspersonen selv (hans/hennes oppmerksomhet, valg og selvtillit). Coaching gjennom relasjon, prosess og samtale utgjør mellomleddet mellom de ytre resultatene, og endring av oppmerksomhet, valg og selvtillit i fokuspersonens indre.
Når det gjelder Adler coachingens læringssyn, mener jeg at tilnærmingen som helhet mangler en forankring i eksplisitt læringsteori. Basert på beskrivelsen av Adler coachingens mål, innhold og metode, har jeg derfor selv forsøkt å forstå tilnærmingens læringssyn i lys av utvalgte læringsteoretiske perspektiver, og argumentert for at Adler coachingens læringssyn kan knyttes opp mot elementer av behavioristiske, kognitive, konstruktivistiske og humanistiske perspektiver på læring. Jeg har videre antydet at tilnærmingens læringssyn til dels også kan knyttes opp mot Vygotsky og et sosiokulturelt syn på læring, i den forstand at Adler coaching synes å betrakte læring og utvikling som noe som kan fremmes i relasjon til, og gjennom samtale med andre. Adler coaching skiller seg imidlertid fra sosiokulturelt syn på læring ved at den i liten grad synes å være opptatt av kunnskap og læring i et praksis- eller kunnskapsfellesskap. Med utgangspunkt i Bråtens skille mellom et grunnleggende kognitivt og et grunnleggende sosialt perspektiv på læring, har jeg videre valgt å plassere Adler coachingens læringssyn på den mer individ- og kognitivt orienterte siden, enn på den sosiale.
For en ytterligere klargjøring av Adler coaching, har jeg også valgt å se tilnærmingen i forhold til veiledningsstrategien, ‖Handlings- og refleksjonsmodellen‖. Dette er tilnærminger som begge tar sikte på å fremme læring og utvikling på individnivå, men som har blitt utviklet i forskjellige kontekster (næringsliv og akademia). De to tilnærmingene har blitt sammenliknet
VI
med tanke på mål, innhold, metode, makt og styring, og læringssyn, og gjennom oppgaven har jeg forsøkt å vise at deres bruksområde og mål, vil ha innflytelse på tilnærmingenes innhold, og dermed hva som læres og utvikles. I kraft av Adler coachingens dobbelformål og spenningsfeltet den opererer i, kan tilnærmingens fremming av individets faglige og personlige utvikling kanskje synes som en noe mer kompleks oppgave, enn den Handlings- og refleksjonsmodellen står overfor. Dette fordi sistnevnte modell i hovedsak har kun et individ og et formål å forholde seg til. I sammenlikningen har jeg argumentert for at Adler coaching i større grad synes å være opptatt av å fremme synlige prestasjoner og handlinger, enn Handlings- og refleksjonsmodellen. Jeg har også funnet forskjeller når det gjelder hvilken vekt de tillegger følelser, metakommunikasjon og det positive (versus det mer problematiske). Videre har de også noen ulike syn på bruk av samtalemaler, det å stille spørsmål og gi råd, samt hva slags kompetanse veileder og coach (og leder) bør ha.
Når det gjelder tilnærmingens læringssyn har jeg argumentert for at til tross enkelte forskjeller, kan også Handlings- og refleksjonsmodellen linkes opp mot elementer av behavioristiske, kognitive, konstruktivistiske og humanistiske perspektiver på læring, og i likhet med Adler coaching plasseres mer på den individ og kognitivt orienterte siden, enn den sosiale.
Gjennom oppgaven er det imidlertid blitt pekt på flere aspekter i tilnærmingen som Adler coaching synes å ha et noe uavklart forhold til. Blant annet synes Adler coaching i relativt liten grad å ta stilling til hva som avgrenser tilnærmingen fra andre fagområder (som for eksempel veiledning og terapi). Hvem som skal bestemme målet og innholdet for coachingen, samt hvilken grad av makt og styring tilnærmingen egentlig ønsker å legge opp til synes også å være noe uklart. Slik sett, kan man stille spørsmål ved hva Adler coaching, skal være og ikke være. Dette er viktige aspekter fordi det berører hvilke områder individet vil utvikle seg på (for eksempel faglig og/eller personlig), men også på hvilken måte de to tilnærmingene faktisk fremmer læring og utvikling.
Det kan derfor konkluderes med at Adler coaching kan være en fin metode for å fremme individets læring og utvikling, men at hva individet lærer og utvikler gjennom innføringen av Adler coaching og PECL-programmet i Bedriften, og hvordan denne læringen og utviklingen skjer, langt på vei vil avhenge av hvordan den enkelte coach velger å forholde seg til de utfordringene som tilnærmingen står overfor i praksis, og eventuelt hvilke føringer for mål og innhold som legges for bruk av Adler coaching på forhånd. | nor |