Tverrfaglig helsearbeid : "å bryte den onde sirkel, å starte en god sirkel"

Abstract

Visjonen med denne hovedoppgaven er å belyse det ideelle tverrfaglige samarbeid i og mellom systemene Barne- og ungdomspsykiatrien, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, skole og hjem. Det tverrfaglige samarbeidet i og mellom systemene påvirker brukernes ”opplevelse av sammenheng” (OAS) som del og deltaker av systemene. OAS går på det å begripe, håndtere og se sin livssituasjon som meningsfull, noe som er nødvendig for utvikling eller opprettholdelse av en ”sunn” helse. Alvorlige psykiske vansker er som oftest en stor belastning for barnet, de nærmeste og deres omgivelser. Mange familier kommer til et punkt de kan sies å ha mistet kontrollen over sin livssituasjon, og av den grunn søker hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien(BUP). Oppgaven vil belyse ulike utfordringer knyttet til utrednings/behandlings- og tilbakeføringsarbeidet. Drøftelsen av utrednings/behandlings- og tilbakeføringsarbeidet vil overordnet belyse følgende spørsmål: 1) Hvorfor tverrfaglig samarbeid ”om” bruker, 2) hvorfor tverrfaglig samarbeid ”med” og ”om” bruker, og 3) hvorfor tverrfaglig samarbeid ”med” bruker? Disse spørsmålene belyser hva som bør skje i prosessen etter overføring fra skolen til BUP, i selve behandlingsarbeidet og tilbakeføringsarbeidet til skolen. Målet om å bryte den onde sirkel, og starte en god sirkel bygger på en systemisk tankegang, hvor alt sies å ha en sammenheng med alt. I den sirkulære tankegangen vil en årsak samtidig være en virkning, i motsetning til den lineære tankegangen der årsak er lik virkning og ikke omvendt. Oppgaven er bygd opp rundt de overnevnte spørsmålene på bakgrunn av den systemiske, sirkulære tankegangen på følgende måte: 1a) Hvorfor tverrfaglig samarbeid ”om” bruker kjennetegner utredningsarbeidet som bygger på ”patogenese”, det vil si fagpersoners drøftelse av årsaken til hvorfor brukerne har blitt syke, 2b) Hvorfor tverrfaglig samarbeid delvis ”om” og delvis ”med” bruker kjennetegner behandlingsarbeidet som bygger på ”salutogenese”, det vil si fokus på hva som kan gjøre brukeren ”frisk” om ikke ”friskere”. Første steget mot å gjøre brukeren ”friskere” er å gjøre brukeren mer bevisst om ”hvorfor” denne livssituasjonen ”her og nå”, og det andre steget er rettet mot hvor brukerens mestringsressurser kan ligge, 3c) Hvorfor tverrfaglig samarbeid ”med” bruker i behandlingsarbeidet og etter endt tilbakeføring. Dette siste punktet bygger videre på salutogenese hvor tiltakene blir satt ut i praksis med vekt på brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Systemteori handler om søken etter mønster og sammenhenger, det vil si i dette tilfellet søken etter ”usunne” mønster som kan brukes til fordel for å finne ”sunne” mønstre hos bruker. Målet med prosessene 1-3 er å gjøre brukerens livssituasjon, begripelig, håndterbar og meningsfull for brukeren selv, deres foresatte og omgivelsene på individnivå, hvor det samtidige målet er for bruker å utvikle en ”opplevelse av sammenheng” i og mellom systemene den/de er del og deltaker av.