| dc.description.abstract | Problemområde:
a)Hovedproblemstilling: En oppfostring basert på læreplanens grunnleggende kristne og humanistiske verdier – hvilke konsekvenser får disse verdiene for lærerens grunnleggende væremåte overfor eleven, lærerens væremåte i møte med problematferd og for det etiske handlingsrommet til læreren?
b). Den teoretiske tilknytningen: Jeg har i innledningskapittelet foretatt en innramming av avhandlingens tema og hovedproblemstilling ved å gå til fire ulike tekster: to læreplantekster (1996, 1999), en artikkel av Pressley et al. (2003) som belyser fem ulike forhold ved undervisningsprosesser, og en tekst av Bergem (2003) som tar for
seg fire ulike forhold ved lærerprofesjonalitet. I lys av de to læreplananalysene vil tema og problemstilling kunne rammes inn på
følgende måte:
Læreplanverket (1996): (1) Læreren vil måtte opptre på en menneskekjærlig og solidarisk måte når eleven mislykkes, slik at eleven får mulighet til å kunne reise seg og begynne på nytt. (2) Det er viktig å ta hensyn til elevenes ulikhet, bygge opp et positivt selvbilde hos eleven og styrke elevens selvrespekt og tro på egne
forutsetninger. Allmennlærerutdanningen (1999): (3) I lærerens sosiale kompetanse vil jeg bevege meg innenfor det å ha et godt samspill mellom lærer og elev ved at læreren observerer, lytter og forstår eleven. Læreren må både sette elevene i fokus gjennom å
vise respekt og omsorg, samtidig som han er i stand til å skape faste rammer, og hvor det stilles krav og normer til fellesskapet. (4) I lærerens yrkesetiske kompetanse vil jeg bevege meg innenfor dette at den profesjonelle pedagogen vil måtte ha kjennskap til og være forpliktet på fellesverdiene. Verdiene vil måtte komme til uttrykk i de overveielserog avgjørelser læreren tar. Læreren vil måtte bygge opp en handlingsberedskap.
Pressley et al. (2003) vil kunne ramme inn følgende tre forhold: (1) Ekspertundervisning med vekt på gode og systematiske kunnskaper hos læreren vil kunne være gunstig for lærerens tenkning, stillingtaken og væremåte. (2) Motiverende klasseromsatmosfære vil kunne kjennetegnes av respekt, vennlighet, humor og lek, demokratisk væremåte med vekt på komme frem til kompromisser, det å skape forventninger, det at eleven anstrenger seg og prøver hardt for å oppnå noe, at en lærer i andres påhør ikke kritiserer de feilene en elev gjør, legger vekt på å trene opp eleven til å ta ansvar for seg selv og rose elevene når det går bra. (3) Effektiv klasseromsledelse vil kunne legge vekt på selvregulerende rutiner, gi gode og fornuftige forklaringer på regler, følge godt med og gripe raskt inn hvis noe skjer i klasserommet, ikke true elevene ved disiplin-problemer, men legge vekt på en positiv atmosfære, kommunisere stille med eleven og få eleven raskt tilbake i arbeid.
I lys av Bergem (2003) sin artikkel, vil tema og problemstilling kunne rammes inn av følgende forhold ved lærerprofesjonalitet: (1) The commitment modell vil kunne brukes som utgangspunkt for kritisk gransking av både egen tenkning og egen undervisningspraksis, for lærerens credo får signifikant innvirkning på undervisningen.
(2) En profesjonell tilnærming hviler blant annet på en grunnleggende etisk kompetanse. Det vil kunne bety at læreren bruker de etiske begrepene til å analysere og løse de etiske dilemmaene på en slik måte at dette kan rettferdiggjøres ut fra et profesjonelt ståsted.
c) Bakgrunnen for/hensikten med oppgaven; oppgavens praksisbetydning:
Skolehverdagen vil kunne preges av ulike typer disiplinproblemer og problematferd. Slik elevatferd vil kunne være utfordrende og provoserende. Det blir viktig at læreren arbeider innenfor et etisk handlingsrom som er akseptert sett fra samfunnets side og i tråd med samfunnets fellesverdier. På den måten vil læreren kunne realisere læreplanens formidlende, speilende og styrende funksjon. Jeg ønsker å finne ut hvordan de grunnleggende kristne og humanistiske verdiene vil kunne belyse dette feltet. Det vil si i forhold til lærerens grunnleggende væremåte (forebygge), og når det gjelder lærerens
væremåte i møte med problematferd (håndtere).
Metode:
Avhandlingen er utformet som en teoretisk oppgave. Jeg har hatt et
hermeneutisk ståsted (en sirkulær prosess) i arbeidet med oppgaven i forhold til verdigrunnlag, praksiserfaringer og teori. I arbeidet med de ulike teoriene, har jeg søkt å forstå hvordan verdigrunnlaget vil kunne virke inn på det etiske handlingsrommet og prege lærerens væremåte.
Data/kilder:
Jeg har benyttet meg av ulike teoretiske kilder innenfor didaktikk,
psykologi, filosofi, etikk og teologi til å belyse hovedproblemstillingen: I kapittel 2 har jeg foretatt en begrepsanalyse av følgende fem begreper: grunnverdier, dyd, holdning,
belief og det etiske handlingsrommet. I kapittel 3 har jeg belyst temaet kristne grunnverdier, og i kapittel 4 har jeg tatt for meg humanistiske verdier. Noen av de sentrale teoretikerne vil kunne være Asheim, Luther (teologisk etikk), Bergem, Rørvik (yrkesetikk), Myhre, Solerød (idehistorie), Vetlesen, Syse (filosofi), Rogers, Sæther
(psykologi) og Engelsen, Pressley (didaktikk) og Borg (Belief-begrepet).
Resultater/ hovedkonklusjoner:
A) Tilegning av profesjonell etisk og moralsk kompetanse: I lys av dydsetikk vil læreren måtte fostre i seg selv visse holdninger og karaktertrekk slik at man kan foreta kloke og balanserte avgjørelser. Det vil kunne skje når tyngdepunktet ligger i det rasjonale.
Praktisk klokskap er ensbetydende med solid dømmekraft og godt moralsk skjønn. Det vil kunne være et behov for et korrektiv til egen fornuft. I følge Luther vil det åndelige regimente kunne være et slikt nødvendig korrektiv. De tre teologiske dydene og den
kristne dydslisten vil kunne utøve et slikt etisk korrektiv, og være et begrepsmessig verktøy til bruk overfor holdningsbegrepets ulike komponenter: kognisjon, emosjon, atferd og vurdering.
B) Lærerens grunnleggende væremåte: Jeg vil nevne noen av resultatene: (1) Det vil kunne være viktig at læreren har en balansert væremåte og ikke lar seg bringe ut av likevekt. (2) En lærer vil måtte være menneskelig i forhold til elevene, men samtidig skal ikke læreren måtte lukke øynene for feil som må korrigeres. (3) Eleven er et subjekt i samspill med andre. Gjennom dialogen vil læreren kunne lytte til elevens subjektive oppfatning av ulike situasjoner. (4) Læreren vil kunne utvise godhet ved å være sjenerøs, men også stille forventninger og krav. For godhet vil kunne innebære at man også setter ting på plass, men det ikke noe mål å oppnå makt for å herske over andre.
C) Lærerens væremåte i møte med problematferd: Jeg vil nevne noen av resultatene: (1) Læreren vil kunne stå for en rettferdig væremåte når han utviser selvbeherskelse, besluttsomhet og klokskap. Dette vil kunne virke positivt inn på den ytre orden i klasserommet. (2) Gjennom bruken av ’ingen-taper-metoden’ vil læreren kunne legge vekt på å lytte frem barnets følelser, gi tydelige jeg-budskap fremfor kritiske dubudskap,
og legge vekt på at begge parter blir vinnere fremfor tapere. (3) Det vil kunne være legitimt å ta i bruk disiplin som oppdragelsesform for å hegne om de to andreoppdragelsesformene, undervisning og oppdragelse.
D) Det etiske handlingsrommet til læreren: En samlet definisjon på det etiske handlingsrommet omfatter i denne avhandlingen syv ulike innfallsvinkler (se innledningen til kap.5.4). I avhandlingen legger jeg hovedvekten på to av disse: det at det etiske handlingsrommet er et mentalt sted for overveielse og refleksjon, samt at det er det handlingsrommet som læreren i et etisk og moralsk perspektiv vil måtte holde seg innenfor. Når læreren i sin teoretiske overveielse og refleksjon, og i sin væremåte, opptrer i pakt med grunnverdiene, eller samfunnets fellesverdier, vil dette kunne være en indikasjon på at læreren holder seg innenfor det etiske handlingsrommet. Jeg har til
slutt i avhandlingen tatt for meg syv ulike teorier og drøftet hvordan de kan kaste lys over det etiske handlingsrommet, og på den måten fremstå som et etisk fundament for lærerens refleksjon, overveielse og væremåte. | nor |