Egenvurdering og selv-regulert læring i grunnskolen : hvordan kan egenvurdering betraktes som et aspekt ved selv-regulert læring, og på hvilken måte kan skolen bidra til utviklingen av egenvurdering?

Abstract

Temaet for oppgaven er egenvurdering i grunnskolen: den vurderingen som eleven foretar av seg selv og eget arbeid. Jeg har valgt å knytte egenvurdering til selv-regulert læring for å sammenligne sentrale prosesser innen disse områdene.

Formålet med oppgaven er å få en bedre forståelse av hva egenvurderingsbegrepet innebærer. Oppgavens praksisbetydning vil være å klargjøre hvilken hensikt implementering av egenvurdering kan ha i grunnskolen og hvordan man kan jobbe for å utvikle dette.

Den metodiske tilnærmingen i denne oppgaven er teoretisk. Oppgaven er basert på faglitteratur som belyser ulike aspekter ved problemstillingen: vurdering, metakognisjon og selv-regulert læring. Jeg har foretatt en komparasjon mellom Norge, Storbritannia og Canada for å belyse ulikheter og fellestrekk. For å belyse de ulike områdene har jeg sett på lovverk, empiri og teori.

Kildene jeg har brukt er både nasjonale og internasjonale og har bestått av både klassiske og nyere referanser. De klassiske referansene gir et grunnlag for forståelse av utviklingen i ulike begreper frem til dag og har vært svært nyttige i skriveprosessen. De nyere empiriske studiene har vært med på å representere forskningsfronten i dag. Egenvurdering er gjennomgående i de nyere referansene, da det har foregått en utvikling i vurderingspraksis. De mest sentrale kildene som er brukt i oppgaven er Bandura (1997), Black og Wiliam (1998), Dale (2008), Daal et al. (2007), Flavell (1985; 2002), Gregory et al. (2000), Harlen (2006), Forskrift til opplæringslova (2006), Perry (1998), Pressley (1995), Schunk (1998; 2001), og Schunk og Zimmerman (2008).

Det har foregått en internasjonal utvikling fra summativ til formativ vurdering. Dette innebærer også økt bruk av formative verktøy, og egenvurdering er et eksempel på et slikt verktøy. Det er interessant at forskrift til opplæringslova oppfordrer til egenvurdering i dag uten at man har definert hva begrepet skal inneholde. Egenvurdering er et samlebegrep som omfatter ulike prosesser, deriblant metakognisjon, ’self-efficacy’ og ’feedback’. Egenvurdering kan sees som et aspekt ved selv-regulert læring og man kan på grunnlag av dette planlegge øvelser for å fremme egenvurdering på skolen. Samtidig kan utvikling av egenvurdering sees som en del av utviklingen mot selv-regulert læring, spesielt med tanke på metakognisjon. Lærer og medelever har en viktig rolle i utviklingen av egenvurderingen sett ut i fra et sosial-kognitivt og sosiokulturelt syn.Øvelsene som er foreslått for å fremme utvikling av prosessene innen egenvurdering bærer i stor grad preg av å være utviklende for metakognitive ferdigheter, fordi disse er avgjørende for utviklingen av selv-regulert læring.