"Jeg tror det er mulig å få til mer i ordinær skole enn det vi gjør her" : en kvalitativ casestudie av opplæringstilbudet til elever med alvorlige atferdsvansker i vanlig skole

Abstract

Problemstilling Tema i denne oppgaven er inkludering av elever med alvorlige atferdsvansker i vanlig skole. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke utfordringer skolene opplever i møte med denne elevgruppen, hvordan de møter disse utfordringene og om det finnes andre muligheter for å gi elever med alvorlige atferdsvansker et inkluderende opplæringstilbud? Vi ønsker også å diskutere i hvilken grad elevenes opplæringstilbud er inkluderende. Bakgrunnen for disse spørsmålene er at det i to veiledere fra Utdanningsdirektoratet om alvorlige atferdsvansker i skolen frarådes en utstrakt bruk av segregerte og alternative skoletilbud til elever med alvorlige atferdsvansker. De siste årene er det, på tross av anbefalningene fra Utdanningsdirektoratet, registrert en økning i segregerte og alternative skoletilbud til elever som viser problematferd. Både i litteratur og i forskningsdokumenter kommer det frem at skolen opplever elever som viser problematferd som svært utfordrende.

Oppgavens problemstilling er: Hvordan møter ungdomsskolen utfordringer ved å gi et inkluderende opplæringsilbud til elever med alvorlige atferdsvansker?

Metode Oppgavens problemstilling blir belyst gjennom teori og empiri. De teoretiske kapitlene i oppgaven belyser problemstillingen og danner bakgrunn for oppgavens empiriske undersøkelse. Vi har valgt kvalitativt casestudie med halvstrukturert intervju som metode for å belyse oppgavens problemstilling. Vi har foretatt 9 intervjuer, hvorav 6 er med lærere i ungdomsskolen og 3 med rektorer i ungdomsskolen. Intervjuene ble gjennomført på tre ulike ungdomsskoler, disse ungdomsskolene utgjør undersøkelsens tre case. De tre ungdomsskolene ble valgt ut på bakgrunn av deres erfaringer med elever fra to ungdomsinstitusjoner. Ungdomsinstitusjonene gir et behandlingstilbud til elever med alvorlige atferdsvansker.

Resultater og hovedkonklusjoner Undersøkelsen viser at det er flere utfordringer knyttet til å gi elever med alvorlige atferdsvansker et opplæringstilbud i vanlig skole. Skolene opplever utfordringer på flere nivåer i skolen. Disse nivåene er skolenivå, rektor/lærernivå og elevnivå. Det kom frem at informantene opplever at det er trange rammer i skolen og at elever med alvorlige atferdsvansker i mange tilfeller ikke passer inn i disse rammene. Informantene forteller at elevgruppen er svært ressurskrevende og at det stilles store krav til lærerens tid og til mennesklige- og økonomiske ressurser. En annen viktig utfordring er at det er vanskelig å tilrettelegge for elevenes mestring i en teoritung skole med få praktiske pusterom. Informantene uttrykker også at hensynet til de andre elevene ved skolen er en utfordring. På tross av disse utfordringene gir de tre skolene et opplæringstilbud til elever med alvorlige atferdsvansker. Skolene får klare føringer fra institusjonene om hvordan opplæringstilbudet til elevene bør organiseres. Disse føringene bidrar til at det er relativt store forskjeller i organiseringen av skolens tilbud til elevene fra institusjonen og til skolens elever med omfattende atferdsvansker.

De tre skolene i undersøkelsen møter noen av utfordringene gjennom hvordan de organiserer elevenes opplæringstilbud. Elevenes opplæringstilbud organiseres slik at elevene får det meste av undervisningen i en klasse. Når skolene velger hvilken klasse eleven skal gå i legges det stor vekt på at flere av elevene i klassen har gode sosiale ferdigheter. Et sentralt funn i undersøkelsen er at det i opplæringstilbudet til eleven i stor grad legges vekt på elevens sosiale tilbud mens det stilles få faglige krav. Fordi elevene med alvorlige atferdsvansker bor på institusjon får skolene ekstra ressurser av fylkeskommunen. Disse ressursene brukes til å lønne assistenter og/eller lærere som helt eller delvis følger eleven. Informatene trakk frem flere muligheter de ønsker at skolen skal benytte seg av for å gi et opplæringtilbud til elever med alvorlige atferdsvansker. Noen av disse mulighetene er å dele elevene inn i mindre grupper, flere fagpersoner ved skolene og frigjøre læreren fra noen av arbeidsoppgavene slik at arbeidsbelasting for den enkelte lærer er den samme.

På bakgrunn av informantenes opplysninger stiller vi spørsmål ved om elevens opplæringstilbud er inkluderende?