Autonom klasseromsledelse : sammenhenger med og mellom elevers behovstilfredsstillelse, motivasjon, mestring og velvære

Abstract

Masteroppgaven er en kvantitativ analyse, som tar for seg klasseromsledelse i ungdomsskolen og videregående skole. Utvalget er hentet fra Notodden ungdomsskole og Notodden videregående skole. Til sammen 244 elever besvarte 15 skjemaer (målevariabler), bestående av vel 130 items.

I studien vurderes bl.a. lærerens undervisningsstil, og det sees på sammenhenger mellom lærerens undervisningsstil og elevenes psykologiske behovstilfredstillelse. Videre vurderes sammenhenger mellom disse variablene og elevenes autonome motivasjon og opplevelse av kompetanse. I undersøkelsen inngår også variabler som måler elevenes opplevelse av mestring, velvære og vitalitet. Mestringsopplevelse betraktes i denne sammenheng mer som en varig opplevelse av å ha det godt med seg selv. Vitalitet måler mer spesifikt elevens oppmerksomhet eller årvåkenhet.

Studien er i utgangspunktet ikke en kausal analyse. I resultatkapittelet er det imidlertid i tillegg til bivariat analyse gjennomført en strukturell modellering, som har til hensikt å se på mulige årsakssammenhenger. Korrelasjonene som fremkommer i resultatdelen, holder overveiende gode verdier, og danner dermed et godt grunnlag for videre bearbeiding.

Strukturell modellering er en videreutvikling av multipell regresjonsanalyse, og i denne studien er lærerens autonomt støttende undervisningsstil brukt som uavhengig variabel. Tilfredsstillelse av psykologiske behov, autonom motivasjon og kompetanseopplevelse opptrer både som avhengige og uavhengige variabler, og effektvariablene mestring, velvære og vitalitet blir således avhengige variabler.

Det teoretiske grunnlaget for studien, er de amerikanske psykologene Deci og Ryans selvbestemmelsesteori. Deci og Ryan startet arbeidet sitt på syttitallet, og arbeidet deres er i dag godt forankret i Europa. Særlig i fokus for teoriretningen er lærerens interaksjon med elevene, og konteksten rundt undervisningen. Videre er elevens persepsjon av forholdene rundt undervisningen, samt at individet setter seg selv som ansvarlig for handlingen (årsaksplassering) sentralt innenfor teorien. Utover dette, er indre målinnhold tillagt vesentlig betydning for utvikling av autonom (selvbestemt) motivasjon.

Alle besvarte skjemaer er lastet inn i SPSS programvare, og alle utregninger i beskrivende statistikk og bivariat korrelasjonsanalyse er gjort med utgangspunkt i SPSS. Den strukturelle modelleringen er utført i LISREL programvare.

Studien viser i stor grad de sammenhengene som var antatt på forhånd, nemlig at en autonomt støttende undervisningsstil bl.a. har gunstig virkning på elevers motivasjon og mestringsopplevelser.