| dc.description.abstract | Problemstilling
I 2006 startet innføringen av den nye skolereformen Kunnskapsløftet, og det tilhørende læreplanverket, LK06. I LK06 står utvikling av grunnleggende ferdigheter sentralt. Følgende fem ferdigheter regnes som de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Utvikling av disse ferdighetene skal prege opplæringen i både grunnskolen og den videregående opplæringen. Utvikling av leseferdigheter er således ikke bare en oppgave for norskfaget, men skal være integrert i opplæringen for alle fag. Lærebøker og andre læremidler er viktige hjelpemidler i opplæringen generelt, og kanskje enda viktigere nå som elevene skal utvikle sine leseferdigheter gjennom arbeidet de nedlegger i alle fag. Den språklige tilgjengeligheten i læremidlene bør være i tråd med de retningslinjer og råd som er i gjeldende læreplan. Læremidlene som brukes i opplæringen kan, og kanskje bør, fungere som et implementeringstiltak for LK06. Omtrent hver tolvte elev i den norske skolen har et annet morsmål enn norsk eller samisk, og i Oslo er mer enn en tredjedel av elevene fra språklige minoriteter. De minoritetsspråklige elevene i norsk skole følger stort sett ordinær opplæring på norsk og bruker de samme læremidlene som majoritetsspråklige elever. Læremidlene bør være språklig tilgjengelige for alle elevene som bruker dem, for dermed å kunne være et godt hjelpemiddel for både fagtilegnelse og utvikling av leseferdigheter. Denne oppgaven har til hensikt å belyse hvorvidt læremidlene i bruk i skolen er språklige tilgjengelige for minoritetsspråklige elever. Språklig tilgjengelighet er i denne sammenhengen knyttet opp mot de krav LK06 stiller til både lese- og fagopplæring. Denne oppgavens problemstilling er dermed som følger: Språklig tilgjengelighet i læremidler for minoritetsspråklige elever etter Kunnskapsløftet – hvordan gikk det?
Metode og kilder
For å belyse problemstillingen ble det gjennomført en tekstanalyse av utdrag fra fem ulike lærebøker. I tillegg besvarte et utvalg på sju lærere et spørreskjema der vurdering av de respektive lærebøkene sto sentralt. Lærerne jobbet ved en ungdomsskole i Oslo og bruker de omtalte lærebøkene i undervisingen sin. Tidligere forskning om lærebøker og minoritetsspråklige elever i norsk skole er, sammen med pedagogisk teori, benyttet som grunnlag for oppgaven.
Resultater/hovedkonklusjoner
Spørreundersøkelsen indikerte at fem av de sju lærerne i utvalget synes lærebøkene var for abstrakte, og at mange minoritetsspråklige elever ofte hadde vanskeligheter med både hverdagsbegreper, fagtermer og meningsinnhold når de arbeidet med bøkene. Tekstanalysen antydet variert, og til dels problematisk bruk av metaforiske uttrykk. Også bruken av fagtermer, overskrifter og illustrasjoner var i enkelte tilfeller tilsynelatende lite gjennomtenkt. De tre lærebøkene i utvalget som var produsert etter innføringen av LK06 så ut til å være best stilt når det gjaldt den språklige tilgjengeligheten for minoritetsspråklige elever. Nedsatt språklig tilgjengelighet i lærebøkene var særlig knyttet til hvilke metaforiske uttrykk som ble brukt, hvordan de bruktes i teksten, hvordan vanskelige ord ble forklart, bruken av metaformarkører og markering av vanskelige ord, samt funksjonaliteten i ordlisteforklaringer. | nor |