| dc.description.abstract | 1. PROBLEMOMRÅDE
Systemarbeid i PP-tjenesten har lenge vært forventet og etterlyst av skolemyndigheter og aktører på fagfeltet (Anthun 1999a, 1999b). Fra skoleåret 1999/2000 ble systemperspektivet formelt innført i grunnopplæringen (Bargel & Samuelsen 2007), og den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) ble da pålagt å hjelpe skolene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte opplæringsbehov (Opplæringsloven § 5-6, andre ledd).
En systemisk tilnærming til elevers pedagogiske vansker understreker helheten og sammenhengen i menneskers oppvekst og utvikting (Bronfenbrenner 1979), og innebærer en forståelse av at vanskene sjelden eller aldri kan forklares ut fra elevens individuelle egenskaper og forutsetninger alene (Tinnesand 2007). Tiltross for at det snart er 10 år siden systemperspektivet ble lovfestet, fremhever både rapporten Forebyggende innsatser i skolen fra 2006 og St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren – Rollen og utdanninga, at skolene i alt for liten grad forholder seg systematisk til ny kunnskap om læring og skoleutvikling i skolen. Dette understreker viktigheten av at PP-tjenestens systemarbeid foregår systematisk og med forskningsmessig forankring.
Oppgaven er en evaluering av PP-tjenestens arbeid med LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse). LP-modellen baserer seg på systemteori og er utviklet med bakgrunn i forskning knyttet til elevenes læring og atferd (Nordahl 2005). Målet for arbeidet er å etablere et godt læringsmiljø i skolen, der det skal eksistere hensiktsmessige betingelser for sosial og skolefaglig læring hos alle elever (Ibid.).
Fokus i oppgaven er begrenset til PP-tjenesten mål for arbeidet med LP-modellen.
Hovedmål 1: Arbeidet med LP-modellen har etablert seg på skolene
Hovedmål 2: Skolene har fått bedre forhold til PP-tjenesten
2. METODE
Oppgaven har en empirisk tilnærming, og jeg bruker evalueringsdesign som metode. PP-tjenestens mål for arbeidet med LP-modellen er konkretisert i gitte evalueringskriterier, og disse sammenlignes med utsagn fra tre skoler og en PP-tjeneste. Det er benyttet både individ- og gruppeintervju, da de to metodene representerer ulike kvaliteter som har vært nyttig på forskjellige stadier i forskningsprosessen. Individintervju ble benyttet tidlig i prosessen, og dannet grunnlaget for den videre undersøkelsen, mens gruppeintervju ble brukt som hovedmetode for datainnsamlingen. Oppgavens systemteoretiske bakgrunn angir hvilket perspektiv den befinner seg innenfor, og danner utgangspunktet for vurderinger av sammenhenger i forholdet mellom innsats, tiltak og utbytte.
3. HOVEDFUNN
Sett i lys av de kriteriene som er lagt til grunn i oppgaven, synes det ikke være grunnlag for å konkludere LP-modellen som fullstendig etablert på skolene. Avvikene handler først og fremst om mangelfull integrering av LP-modellen i skolenes formelle struktur, og endringene i skolenes forståelse og håndtering av problemer og utfordringer synes ikke å være tiltrekkelige for å kunne konkludere med full måloppnåelse. Skolene benytter seg imidlertid i stor grad av LP-modellens muligheter for sosial interaksjon – gjennom faste møter i lærergruppene, og deltakelse på PP-tjenestens nettverk, noe som kan tyde på at LP-modellen er etablert på skolene til en viss grad.
Avvikene vedrørende integrering av LP-modellen i skolens formelle struktur kan tyde på mangelfull involvering fra skoleledelsen, da rektor er hovedansvarlig for skolens utviklingsarbeid (Fullan 2001b). Det har imidlertid vist seg at rektors rolle og funksjon ikke har vært tilstrekkelig beskrevet i LP-modellens materiell (Nordahl m.fl. 2009), noe som representerer en svakhet ved modellen, og dermed kan være med å forklare noe av variasjonene i utvalget. Da skoleledelsen innehar en nøkkelfunksjon i utviklingsarbeid ved skoler, tyder dette på at alle de tre skolene kunne profitert på ytterligere involvering fra skoleledelsen i arbeidet med LP-modellen.
Det har vært en viss endring ved alle skolene i utvalget, når det gjelder hvordan de forstår og håndterer problemer og utfordringer ved skolen. Endringene synes imidlertid å være både varierende og ufullstendig, noe som tyder på mangelfull måloppnåelse i forhold til dette kriteriet. Evalueringen avdekket også forskjeller i hvordan skolene og PP-tjenesten vurderte skolenes utvikling, noe som forsterker dette inntrykket.
LP-modellen synes å ha påvirket forholdet mellom skolene og PP-tjenesten – i positiv retning. Sett i lys av oppgavens evalueringskriterier, er det imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med full måloppnåelse.
Evalueringens klareste funn gjelder LP-modellens påvirkning på PP-tjenestens tilgjengelighet. LP-modellen har ført til flere felles møteplasser for skolene og PP-tjenesten, noe som har gjort at de er blitt bedre kjemt, og derfor har lettere for å kontakte hverandre. Tiltross for dette, er det lite som tyder på at LP-modellen har ført til mer, eller annen type samarbeid mellom skolene og PP-tjenesten. Det ser imidlertid ut til at arbeidet med LP-modellen har ført til at skolene i større grad ønsker å samarbeide med PP-tjenesten, noe som kan betraktes som en betydelig endring.
Evalueringen tyder også på at skolenes tillit til PP-tjenesten er forsterket i den forstand at de har fått større tro på PP-tjenesten og dens kompetanse etter de startet med LP-modellen. Ettersom det er store variasjoner i forhold til i hvilken gard skolene har handlet på bakgrunn av PP-tjenestens anbefalinger, kan det se ut til at skolenes totale tillit til PP-tjenesten, fortsatt er noe begrenset. Det kan se ut til at LP-modellens organisering har vært sentral i forhold til å tilrettelegge for positive erfaringer i møte mellom skolene og PP-tjenesten. | nor |