| dc.description.abstract | Bakgrunn
Jeg arbeider som utekontakt. Dette er et sosialt oppsøkende forebyggende arbeid i forhold til ungdom, primært mellom 13 og 18 år. Gjennom dette arbeidet synes jeg det er spennende og lære mer om hva slags forebyggende tiltak som virker og ikke virker. Det er også interessant å se hvordan det kjempes for samarbeid og helhet i det forebyggende arbeidet, både når det gjelder stat og kommuner. Allikevel har jeg hele tiden tenkt at det er mye som høres flott ut, men stilt meg spørsmålet: Virker det i praksis? Derfor valgte jeg en av alle disse forebyggende tiltakene som høres effektiv ut, nemlig Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, og bestemte meg for å foreta en undersøkelse som er ment å si noe om hvordan denne modellen fungerer i praksis. I sammenheng med dette ble det da også nødvendig å se på tiltak, det hjelper jo ikke å samordne en mengde tiltak som ut i fra forskning antas å ha liten effekt. Samarbeidsmodellen består av flere nivåer, grunnet oppgavens omfang valgte jeg derfor å fokusere på arbeidsgruppen til SLT i Frogn kommune, her sitter det representanter for de som er i daglig samvær og kontakt med ungdom.
Problemstilling og mål for oppgaven
Tema for oppgaven: Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak
Oppgavens problemstilling:
Fungerer SLT-modellen i Frogn kommune etter intensjonen fra Justisdepartementet?
Kan man se en positiv trend ut fra SLT-samarbeidet i forhold til tiltak på individnivå i denne kommunen?
Jeg har også to forskningsspørsmål jeg stilte meg som et verktøy for å besvare problemstillingen. Det er som følger:
Hvordan oppfatter de som sitter i arbeidsgruppen samarbeidsmodellen, hensikten og effekten av den? (Dette spørsmålet skal være med på å besvare del en i problemstillingen).
Hvordan kan en anta at de forebyggende tiltakene på individnivå utført av SLT i Frogn kommune vil virke? (Dette spørsmålet skal være med på å svare på del to i problemstillingen).
Målet for oppgaven er å se hvordan samarbeidsmodellen fungerer i Frogn kommune, samt å se hvordan en kan anta tiltakene som iverksettes på individnivå fungerer.
For å besvare problemstillingen min valgte jeg å gjennomføre en empirisk undersøkelse, dette gjorde jeg ved å intervjue representanter fra arbeidsgruppa til SLT i Frogn kommune. Gjennom intervjuene var jeg på den ene siden interessert i å se hvordan representantene oppfatter gruppas funksjon, hva de ønsker å oppnå med samarbeidet og eventuelle problemer i samarbeidet. På den andre siden ønsket jeg å finne ut hva de forskjellige representantene anser som de mest alvorlige risikofaktorer, dessuten også kommunens oppvekstmiljø og hvordan en skal kunne sikre best mulig forebyggende tiltak inn mot enkeltindivider.
Oppgavens tema er aktuelt fordi det legges sterke føringer fra statlig hold i forhold til tverrfaglig samarbeid, og en kan vanskelig finne argumenter som tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Allikevel er det viktig å være klar over problemer knyttet til samarbeid i praksis, faggrupper opererer med forskjellig lovhjemler og mange er oppatt av å verne om egen arbeidsplass og måloppnåelse fremfor å fordele arbeidsoppgaver på en gunstig måte som sikrer helhetlig tenkning og kompetanse rundt ungdom som har det vanskelig. Det er altså lettere å lage gode planer og systemer på hvordan samarbeid skal fungere, enn det er å følge opp samarbeidet på en god måte i praksis.
Data/kilder
Jeg har benyttet meg av litteraturstudie hvor jeg har tatt for meg en del teori i forhold til ungdom i risikosonen, oppvekstmiljø, marginalisering, forebyggende arbeid, tiltak og tverrfaglig samarbeid. Jeg har også vært i samtale med instanser som kan gi meg nødvendig informasjon, deriblant utekontakt og Frogn lensmannskontor. Jeg har også benyttet meg av en del av Frogn kommune sine interne dokumenter. Den empiriske undersøkelsen er gjennomført ved å intervju fem personer fra arbeidsgruppen til SLT.
Metode
Jeg valgte å benytte meg av kvalitativt semistrukturert intervju som tilnærming til undersøkelsen. Denne metoden muliggjør fremskaffelse av mye informasjon, hvor det også kan dukke opp nye og interessante elementer jeg selv ikke tenkte på da jeg utformet intervjuguiden. Metoden gir meg mulighet til å ta tak i eventuelle nye elementer og få grundige og utfyllende svar på det jeg lurer på, ved hjelp av blant annet oppfølgingsspørsmål.
Resultater
Resultatene fra undersøkelsen viser at arbeidsgruppen i SLT har mange viktige punkter hvor det er uenighet. Jeg vil dele opp resultatene i tre deler: Ungdom i risikosonen, tiltak og samarbeid.
Når det gjelder ungdom i risikosonen kommer det frem av undersøkelsen at familien er både den viktigste risiko og beskyttelsesfaktoren. Viktige stikkord her er grensesetting og oppfølging. Når det gjelder tidlig intervensjon er det enighet om at en må inn så tidlig som mulig, noen mener at tidlig vil si barnehagealder, mens andre synes det må være så fort et problem manifesterer seg, som kan være alt fra barnehagealder til ung voksen. Ungdom i Frogn kommune skiller seg negativt fra andre kommuner i Akershus når det rus og psykisk helse, intervjuobjektene fremhever som mulige årsaker til problemet manglende voksen tilstedeværelse og mye alkohol blant voksengruppa. Som forebyggende tiltak foreslås en strengere alkoholpolitikk samt tiltak som gjør at foreldre kan få mer tid med barna sine.
De forskjellige enhetene har en rekke ulike forebyggende tiltak. Barnevern og politi har særlig konkrete tiltak som ikke overlapper med andre tjenester. Helsetjenesten og utekontakttjenesten kan være noe overlappende i forhold til støtte og veiledning. Videre fremkommer det av undersøkelsen at utestenging som forebyggende tiltak ikke antas å være effektivt, bare en av fem mener dette kan være et virkningsfullt sanksjonsmiddel. Effekten av samarbeidet på individnivå er det vanskelig å si noe konkret om, men hvorvidt en kan se en effekt eller ikke er det uenighet om i gruppa.
Totalt sett kommer det frem av undersøkelsen at en ikke får til det samarbeidet som var ønsket ved innføring av samarbeidsmodellen. Med unntak av koordinator, vet medlemmene i gruppen ikke hva gruppens mandat er, og de er heller ikke enige om hva de vil at gruppens mandat skal være. Den største uenigheten ligger på hvorvidt det skal samarbeides på individnivå eller ikke, men gruppen er til dels enige om at det er nødvendig med en sterkere forpliktelse av samarbeidet. Når det gjelder taushetsplikt anses denne av noen ikke som et problem i det hele tatt, andre mener loven i seg selv ikke for streng, men at man tolker den for strengt. Samtykkeskjemaet som skal åpne for samarbeid ved at taushetsplikt oppheves blir i for liten grad brukt, spesielt i forhold til å bringe saker inn i gruppen. | nor |