| dc.description.abstract | Oppgavens tema er empowerment og coaching og relasjonen mellom dem. Avhandlingen har som mål å belyse om coaching har ført til læring og utvikling og der igjennom empowerment, i en sosial og kulturell kontekst som er annerledes enn hva vi normalt knytter coaching til, men hvor empowerment har stått sentralt som del av en utviklingstenkning for individ og samfunn. Coaching-bølgen skyller inn over samfunn i den vestlige verden hvor humankapitalperspektivet og markedstenkningen driver utvikingen, både i privatlivet og i offentlige og private virksomheter. Hva er egentlig dette fenomenet som går under navnet coaching? Coaching er pedagogisk metode som tar utgangspunkt i at mennesket har "skjulte" talenter, og vil kunne utvikle sitt potensial dersom de støttes og utfordres til å handle, og får positive mestringsopplevelser. En coach utfordrer og støtter et individ til å utvikle sitt ”skjulte” talent, sine gode følelser og sin selvtillit for å realisere sine personlige mål (Berg, M. 2006). I praksis hjelper coaching individet, gjennom spørsmål, dialog og aktiv lytting til å bli bevisst sine ressurser og sine egentlige mål for dermed å kunne ta ansvar for egen utvikling og eget liv. Coaching benyttes i ulike situasjoner og sammenhenger, fra sportscoaching til livscoaching. Coachingens mål, utvikling mot det myndige, kompetente og ansvarlige menneske, defineres som empowerment. På samme måte som coaching, blir begrepet empowerment brukt stadig oftere og i stadig flere sammenhenger, uten at det finnes en klar felles forståelse for hvert av de to begrepene. Det finnes, kanskje noe overraskende, flere definisjoner på empowerment og coaching som er likelydende, men jeg har bestrebet meg på å finne hva som skiller dem, samtidig som jeg har lagt vekt på relasjonen mellom begrepene.
For å kunne undersøke hvorvidt coaching har bidratt til empowerment, har det vært nødvendig å definere og analysere innholdet i hovedbegrepene, empowerment og coaching, samt å avgrense dem. Coaching i min studie avgrenses til en påvirkningsprosess for å frigjøre menneskelig potensial, mens jeg har avgrenset begrepet empowerment til å gjelde både en frigjøringsprosess (empowermentprosess) av potensialet og en tilstand – det oppnådde resultat – av denne frigjøringsprosessen (empowerment som resultat, ”to be empowered”) Oppgaven er for en betydelig del basert på innsamlet data fra feltarbeid i en township utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Der har jeg undersøkt om kvinner omgitt av fattigdom og sykdom, gjennom deltagelse i et privat utviklingsprosjekt, Monkeybiz, har kunnet oppnå et bedre og mer verdig liv. Hensikten med feltarbeidet har vært å bidra til å belyse problemstillingen ved: å studere relasjonen mellom coaching og empowerment hos en gruppe kvinner, som har vært del av et prosjekt, der ambisjonen har vært å skape selvstendighet og myndighet. å se på begrepet coaching i en annen kulturell kontekst å se hvorvidt sentrale kvaliteter/virkemidler i coaching er gyldige og virksomme middel for å oppnå empowerment på tvers av ulike kulturelle kontekster, og hvorvidt noen elementer er unike for hver sin kontekst Dermed har jeg kommet fremtil følgende hovedproblemstilling: Hvordan er relasjonen mellom coaching og empowerment i prosjektet Monkeybiz? Oppgaven har følgende underproblemstillinger: 1. Hva er Monkeybiz? 2. Hvordan avklare empowerment og coaching teoretisk? 3. Hva er coaching i Monkeybiz? 4. Mulige empowerment-effekter som ble oppnådd i Monkeybiz av coaching slik informanter rapporterer?
Metodisk tilnærming
Mitt arbeid er en problemstilling, teoretisk forankret og belyst gjennom en case studie. Jeg har gjennomført feltarbeid, der kvalitative data er innhentet gjennom intervju, observasjon og dokumentanalyse. Det empiriske datamaterialet er blitt analysert med støtte i relevant teori, og problemstillingene er utredet og besvart gjennom analysering og drøfting av innsamlet data. Teoriene som jeg har basert forskningen på vil ikke bli presentert i sin helhet, men jeg har gjennom eklektisk utvelgelse, forsøkt å utdype relevante deler, konsepter og begreper som belyser empirien. Likevel oppfatter jeg presentasjonen av teoriene som gode nok til å gi leseren en forståelse av forfatternes teoretiske ståsted.
Valg av teori
Jeg har valgt å ta utgangspunkt i nyere teoretikere da begge hovedtemaene er forholdsvis nye teoriområder, hvor det stadig skjer endringer. Når det gjelder empowerment har jeg hovedsaklig støttet meg på Sears & Marshall (1990) for å presentere empowerment i pedagogisk perspektiv, samt Page & Czuba, som vektlegger empowerment som en sosial prosess. Berg, M. (2006) gir en god innføring i coaching. Gjerde (2003) er mer omfattende ved å gi en sammenligning av flere kjente coaching-forfattere og lar motsetninger mellom dem komme frem.
Funn
Jeg har fått se hvordan kvinner gjennom prosjektet Monkeybiz har lykkes i skape en suksessrik bedrift, til tross for ytre håpløse omstendigheter med fattigdom, aids og lignende. De har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier, på en slik måte at de er blitt empowered. Jeg har informanter og observasjoner som gir grunnlag for å si at det er bidrag til empowerment. De anser selv at de har fått et ”nytt liv” etter at de ble involvert i utviklingsprosjektet. Mye tyder på at ubunto- filosofien har forsterket prosessene.
Jeg har identifisert coaching i Monkeybiz gjennom coaching metoden, som når det gjelder metodikk og kvaliteter ved relasjonen, har mange fellestrekk med det som skjer i Monkeybiz. Ut fra et metodisk perspektiv kan man derfor si at coaching har bidratt til kvinnenes empowerment. Det viste seg imidlertid at empowerment i Afrika, i større grad erknyttet til tilhørighet av gruppefellesskapet, mens empowerment i vestlig verden er mye mer basert på realisering av enkeltindividet.
Perspektiver på fremtiden
Kan kunnskap og bevissthet om ubuntu-verdier implementeres i coachingmetoden? Solidarisk ansvar var mye mer fremtredende i Afrika enn det jeg oppfatter når jeg studerer litteratur om coaching i vår verden. Når Julien Hewitt (2004) og Mandela oppfordrer til å implementere ubuntu i et globalt perspektiv, kan deres ønsker noen gang bli virkelighet gjennom ”coaching i ubuntu- ånd ”? | nor |