| dc.description.abstract | Særskilt norskopplæring omtales i stortingsmelding nr. 16 som "det fremste virkemidlet" i opplæringen av minoritetsspråklige elever som har svake norskkunnskaper. Dersom en en skal kategorisere former for opplæring av minoritetsspråklige, så er det vanlig at opplæring som bare benytter skolens undervisningsspråk havner i en opplæringskategori som assosieres med dårlige muligheter fir skolefaglig mestring. På et slikt grunnlag, så har oppgaven som hensikt å drøfte om dette "fremste virkemidlet" virkelig er et godt virkemiddel, og om slik opplæring gir skolefaglige mestringsmuligheter. Mer konkret, så vil oppgaven belyse følgende sprøsmål: 1) Når opplæringsspråket er norsk; hvilken betydning har opplæringsmodell og opplæringsspråk for minoritetsspråklige elevers skolemestring?, 2) Dersom en ser forbi opplæringsmodell og opplæringsspråk, hvilke faktorer kan være viktig for minoritetsspråklige elevers skolemestring?
Oppgaven har en teoretisk tilnærming, noe som krever et kritisk forhold til både kildene og tolkning av kildene. Kildekritikk og kildetolkning er altså oppgavens metode.
Jim Cummins har vært en hovedkilde og inspirasjonskilde, særlig hans bok "Language, Power and Pedagogy. Bilingual Children in the Crossfire" fra 2000. Det vies også plass til Colin Bakers kategorisering av opplæring for minoritetsspråklige elever. Ellers, så benyttes forskning og teori om minoritetsspråklige fra blant annet Droop og Verhoeven, Chamot og O´Malley og August og Hakuta. Chryssochoou og Berry har sine røtter i sosialpsykologien. Av norske kilder, refereres det blant annet til Bakken, Hauge, Kulbrandstad og Engen, Wold og Øzerk.
Hovedkonklusjonen i oppgaven er at det er mulig å gjøre visse tilpasninger innenfor særskilt norskopplæring. Minoritetsspråklige elever som har særskilt norskopplæring og som ikke mottar morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, kan få noen tilpasninger i timene med særskilt norskopplæring som kan fremme skolefaglig mestring. For det første, så bør hele skolemiljøet og skolehverdagen bære tydelig preg av at skolen anerkjenner og respekterer minoritetsspråklige elevers kulturelle og språklige bakgrunn. Denne kulturelle og språklige kompetansen som elevene har med seg hjemmefra, bør brukes som en ressurs. For det andre, så må innholdet i opplæringen tilpasses elevenes erfaringsbakgrunn. Opplæringen må virke identitetssbekreftende, og ikke gi signaler om at norsk kultur, kunnskaper og språk er det eneste som har verdi. Opplæringen må ha et mål om å utvikle selvregulert læring, og en må fremme utvikling av faglig kunnskap, språkkompetanse som kreves for å kunne få akademisk utbytte, samt mestring av læringsstrategier. Språkkompetanse deles ofte inn i to; språkkompetanse som kreves for grunnleggende samtaleferdigheter og språkkompetanse som kreves for å få akademisk utbytte. Minoritetsspråklige elever har best mulighet for å utvikle gode norskkunnskaper dersom en fokuserer på å utvikle begge disse språkkompetansene. Dette krever at elevene møter kognitive utfordringer i tillegg til mye språklig og kontekstuell støtte. Disse elevene har også best muligheter til å utvikle gode leseferdigheter dersom de får lese tilpassede tekster og får grundig ord- og begrepstrening. Minoritetsspråklige eleever har behov for å erfare ord i mange og varierte sammenhenger.
Selv om det er mulig å gjøre tilpasninger i timene for særskilt norskopplæring som fremmer skolefaglig mestring, så er det imidlertid ikke sagt at dette er tilstrekkelig. For det første, så kan det stilles spørsmål ved hvordan den resterende opplæringen er tilrettelagt. For det andre; så er det mye støtte for at spesielt tospråklig fagopplæring er viktig for læring av fag og språk i den perioden elevene har svake norskkunnskaper. En annen begrensning er at læreplanverket og tilhørende veiledninger ikke sier mye konkret om hvordan opplæringens innhold skal velges eller hvordan opplæringen skal gjennomføres. De sier generelt lite om minoritetsspråklige elevers opplæringsbehov, slik som de er beskrevet ovenfor. Fordi mange av valgene er opp til den enkelte skole og lærer å ta, så kan opplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever risikere å få et litt tilfeldig preg. | nor |