Tilpasset opplæring i en baseskole : hvilken betydning har teamsamarbeidet?

Abstract

Problemstilling: I 2003 ble klassedelingsreglene opphevet. Dette skapte et handlingsrom som gjorde det enklere å etablere skoler med annen organiseringsform enn den tradisjonelle. Dette skulle tjene hensikten å gjøre det enklere for skolene å tilpasse opplæringen. Inspirasjonen til å skrive denne oppgaven kom fra debatten om nye organiseringsformer i aviser og skoleblader høsten og vinteren 2007-2008. Peder Haug er blant dem som frykter at opphevingen av klassedelingsreglene kan føre til at fellesskapet i skolen går i oppløsning, både ved at a) klassen som enhet oppløses og ved at b) tilpasset opplæring blir tolket som individualisering slik at individuelle arbeidsformer vil dominere (Opseth 2007). Denne oppgavens fokus er snevret inn til å omhandle tilpasset opplæring i en baseskole. Dette fordi baseskolene er eksempler på skoler som utnytter det nye handlingsrommet som opphevingen av klassedelingsreglene har gitt.

Masteroppgaven belyser problemstillingen: -Hvilken betydning har teamsamarbeidet for tilpasset opplæring i en baseskole? Det stilles tre underspørsmål: -Hvordan fortolkes tilpasset opplæring? -Hva skjer med organiseringen av elevene og med arbeidsmåtene i undervisningen? -Hva skjer med elevenes læringsfellesskap?

Teori- og forskningsgrunnlag: Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 og Stortingsmelding nr 31 (2007-2008) ”Kvalitet i skolen” er benyttet som bakgrunn både for den teoretiske og forskningsmessige fremstillingen av begrepene tilpasset opplæring og lærersamarbeid, og for mine innsamlede intervjudata. Framstillingen av tilpasset opplæring er basert på Erling Lars Dale/Jarl Inge Wærness` og Peder Haug/Kari Bachmanns forståelse av tilpasset opplæring. Teori om lærersamarbeid er basert på Erling Lars Dales teori om lærernes profesjonelle kompetanse i de tre praksiskontekstene, på Judith Warren Littles forskning om kollegarelasjoner og samarbeid, og på Hans Åke Scherps modell om sammenhengen mellom læreres og elevers læringsmiljø. I tillegg er nyere empirisk forskning på lærersamarbeid brukt, hovedsakelig rapporten fra evalueringen av satsing på kvalitetsutviking i skolen, av Thomas Dahl med flere.

Metode: Første del av oppgaven kan regnes som en teoristudie. Andre del av oppgaven er en liten empirisk studie. Det ble foretatt kvalitative halvstrukturerte intervjuer med et lite utvalg lærere i en baseorganisert barneskole i Oslo. I oppgavens drøftingsdel settes disse funnene opp mot teori og forskning fra oppgavens første del.

Hovedslutninger: Oppsummert kan det sies at funnene fra de to basene ved Blikket skole i hovedtrekk ikke styrker Haugs teori om at klassedelingsreglene fører til oppløsning av læringsfellesskapet i skolen. I oppgavens drøftingsdel har jeg forsøkt å vise hvordan teamsamarbeid kan spille en viktig rolle i arbeidet med å tilpasse opplæringen, og dette har jeg gjort med støtte i de nevnte teoretikerne. Scherps modell om parallellen mellom elever og læreres læringsmiljø brukes for å tydeliggjøre hvordan teamsamarbeidet skaper et læringsmiljø for lærerne. Via lærernes ervervede kompetanser, egenskaper og forestillinger skaper dette læringsmiljøet et bestemt læringsmiljø for elevene. Scherps modell impliserer at lærernes erfaringer med samarbeidslæring i teamet kan styrke deres tro på sosiokulturelle læringsprosesser. Dette kan igjen bidra til en økt vekt på sosiokulturelle læringsprosesser i undervisningen. En slik teori støttes delvis av funnene i oppgaven. Med hensyn til problemstillingen i oppgaven, kan det konkluderes med følgende:

Tilpasset opplæring ser ut til å være et svært viktig prinsipp for opplæringen hos de to teamene som informantene tilhørte. Det virker som om lærernes tolkning av tilpasset opplæring, og deres praksis for å forsøke å tilpasse opplæringen, i stor grad samsvarer med viktige sider ved Dale og Wærness` forståelse av tilpasset og differensiert opplæring. Det ser ut til at lærernes kollektive arbeidsform bidrar til dette.

Det nære teamsamarbeidet muliggjør en variert organisering av elevene i undervisningen, der hovedvekten av undervisningen i basisfagene ser ut til å ligge i de dynamiske (mer homogene) mestringsgruppene. Teamene kunne muligens hatt nytte av å øke sin kompetanse i arbeidsmåter som egner seg innenfor mer heterogene grupper, som for eksempel samarbeidslæring, for slik i større grad å kunne utnytte læringspotensialet i disse gruppene.

Datamaterialet støtter ikke teorien om at nye organiseringsformer nødvendigvis må føre til individualiserte arbeidsformer. Tvert imot kan det se ut til at det på baseskolen Blikket skjer en revitalisering av fellesundervisningen innenfor mestringsgruppene. Begge teamene har kuttet ut arbeidsplan, da de erfarte at mange elever har lite utbytte av en slik arbeidsform. Det kan se ut til at teamsamarbeidet spiller og har spilt en viktig rolle med hensyn til planlegging og evaluering av disse ulike arbeidsformene. Dette tyder på at teamsamarbeidet er en viktig mellomliggende faktor mellom organiseringsform og arbeidsformer, og dermed også har betydning for tilpasset opplæring.

Datamaterialet tilsier ikke at teamenes fortolkning og praktisering av tilpasset opplæring svekker læringsfellesskapet på basene. Dette kan begrunnes i at både organisering av elevene og arbeidsformene varierer. Det er likevel grunn til å ta et forbehold med hensyn til bruken av mestringsgruppene. Dersom disse gruppene utvikler seg til å bli den dominerende organiseringsformen, vil læringsfellesskapet mellom elever fra ulike sosiale lag eller med ulik kulturell bakgrunn kunne bli truet.