| dc.description.abstract | Problemstilling:
Temaet for denne masteroppgaven er handlingskompetanse og oppdragelse i familien. Formålet med oppgaven var på den ene side å undersøke hva handlingskompetanse er og diskutere dette ved hjelp av noen ulike teorier på området. Barn og unge står overfor mange utfordringer i samfunnet i dag, og det er stadig oppe i den offentlige debatt hvem som oppdrar barna våre og hvordan vi best kan ruste den oppvoksende generasjonen til å møte ulike utfordringer i den sosiokulturelle konteksten de vokser opp i. Dette var også noe av bakgrunnen for at jeg ville undersøke om handlingskompetanse kunne være et viktig mål for oppdragelsen i familien.
Problemstillingen i oppgaven er: Hva er handlingskompetanse og kan handlingskompetanse være et viktig mål for oppdragelsen i familien?
Metode:
Problemstillingen i oppgaven blir belyst ved hjelp av litteraturstudie. Jeg bruker en hermeneutisk fortolkningsmetode i oppgaven. Problemstillingen belyses ved at jeg presenterer, diskuterer og sammenligner ulike tekster som er valgt som kilder i oppgaven.
Kilder:
Noen av kildene som er brukt i oppgaven er: Belsky, Breilid, Brooks, Dale, Enerstvedt, Evenshaug og Hallen, Foros, Hafstad og Øvreeide, Hammerlin og Larsen, Hjardemaal, Holthe, Hundeide, Jensen, Mogensen, Myhre, Nygren, Raundalen, Roth, Sandven, Schnack, Sommer, Wetlesen, Wivestad.
Hovedkonklusjoner:
Redegjørelsen og diskusjonen i oppgaven viser at det er forskjeller og likheter mellom de ulike teoretiske bidragene om handlingskompetanse, som er anvendt som materiale i oppgaven. En av forskjellene mellom de teoretiske bidragene er entallsformen og flertallsformen av handlingskompetanse. Det er også en forskjell når det gjelder den normative forståelsen av begrepet.
Det går også fram av diskusjonen at den ene teorien opererer med et handlingskompetansebegrep som innebærer at individet utvikler kontekstspesifikke handlingskompetanser i ulike kontekster, og som det bruker i andre kontekster med tilsvarende krav. De andre teoriene derimot opererer med et handlingskompetansebegrep som innebærer at individet utvikler en handlingskompetanse som på mange måter er allmenn og universell, og som individet appliserer til ulike kontekster i møte med ulike utfordringer.
I alle teoriene inngår det en dimensjon om at det å ha handlingskompetanse for barn og unge innebærer at individet både er og har vært i en dannings- og kvalifiseringsprosess. Det handler om prosesser som foregår både i form av kvalifisering i møte med de ytre kravene enten det er i nære fellesskap, eller det skjer i andre sammenhenger i samfunnet generelt, og om forhold knyttet til individets indre som verdier, holdninger og identitetsutvikling. Dette gjenspeiler også handlingskompetanse som retningsgivende begrep, da handlingskompetanse ikke sees som uavhengig av individet eller hva det vurderes opp i mot.
Videre redegjøres det for ulike sider ved oppdragelse både i et samfunnsperspektiv og i et familieperspektiv. Oppdragelse i oppgaven fremstilles som noe som skjer fra den eldre generasjonen til den yngre. Den har en viktig funksjon som veiledning og hjelp for barn og unge i møte med ulike utfordringer, som ser ut til å være mangfoldige, og kanskje også uforutsigbare. Oppdragelsen fremstilles som en bevisst målrettet virksomhet, der også det ubevisste virker inn. Oppdragelsen i familien sees i forhold til oppdragelsen som foregår i samfunnet, for eksempel i opplæringen i skolen. Det ser ut til at oppdragelsen i familien ikke skal sees løsrevet fra den i samfunnet, selv om foreldre har en spesiell rolle i forhold til å oppdra egne barn. De har både ansvar og frihet til å velge hvilken oppdragelse de vil gi barna sine. Foreldre vektlegger ulike verdier for oppdragelsen, men det ser ut til at selvstendighet og ansvarlighet er verdier som vektlegges av flere foreldre. Disse verdiene, og prososiale handlinger og kritisk tenkning diskuteres som mål for oppdragelsen. Dette for å møte noen av de utfordringene som barn og unge kanskje står overfor i dagens samfunn og som kan bidra til at de kan mestre sitt liv i samfunnet på en reproduserende og nyskapende måte.
Diskusjonen om handlingskompetanse kan være et viktig mål for oppdragelsen i familien bygger på det som er redegjort for og diskutert i de foregående kapitlene i oppgaven. Diskusjonen er delt i to, der handlingskompetanse som mål med vekt på foreldrenes rolle som oppdragere diskuteres i første del, og handlingskompetanse som mål for barn og unges mestring i dagens samfunn i kapittelets andre del. I denne diskusjonen er det fokus på handlingskompetansen(e)s retnings- og bevissthetsperspektiv, og målenes rolle i handlingskompetanse(ne). Det å anerkjenne barnet som et handlende subjekt i sin egen kompetanseutvikling og det å utvikle evne til kritisk tenkning, rasjonalitet, vilje og engasjement trekkes også fram i diskusjonen. Det samme gjelder situasjonenes rolle for utvikling av handlingskompetanser, der både opplæringssituasjonene og deres innhold, men også de daglige situasjonene og foreldrenes rolle som tilretteleggere blir diskutert. Til slutt i oppgaven trekkes det fram noen forhold knyttet til nytte og danning som diskuteres i forhold til oppdragelsens mål og handlingskompetansens rolle i dette.
Diskusjonen i oppgaven har på ulike måter og fra ulike innfallsvinkler diskutert om handlingskompetanse kan være et viktig mål for oppdragelsen i familien. Det konkluderes med at det er vanskelig å se at den ikke kan være et viktig mål, med bakgrunn i det materiale som er anvendt i oppgaven, og som er lagt til grunn for diskusjonen. | nor |