| dc.description.abstract | PROBLEMSTILLING.
Både internasjonal og norsk forskning (Cummins 1979, 1984, Nordahl & Overland 1998, Engen & Kulbranstad 1998, Thomas & Collier 2002, Øzerk 2003, Pihl 2005) viser til at enstor del av minoritetsspråklige elever får utilfredsstillende læringsutbytte og blir ofte anbefalt
spesialundervisning. I Norge blir minoritetsspråklige elever med svake skoleprestasjoner henvist til Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) som har den komplekse oppgaven å skulle være en kompetent rådgivningstjeneste for barnehage og skole. Problemstillingen som drøftes i denne oppgaven handler om profesjonell flerkulturell kompetanse og utvikling av slik kompetanse hos rådgivere i PPT, og er formulert på følgende måte:
Hvilken flerkulturell handlingskompetanse har rådgivere i PPT og hvordan utvikles den?
Med utgangspunkt i den problemstillingen har jeg utviklet følgende spørsmål som veiledet meg i arbeidet med denne oppgaven:
· Hvordan påvirker de individuelle forutsetninger hos rådgiverne utviklingen av flerkulturell kompetanse?
· Hvordan påvirker den sosiokulturelle konteksten i PPT utviklingen av flerkulturell kompetanse?
Jeg antar at rådgivernes flerkulturelle kompetanse kan variere både når det gjelder innhold og kvalitet. Variasjonene vil henge sammen med en rekke faktorer knyttet til rådgiveren selv og til arbeidspraksis i PPT. Ved siden av rådgivernes utdanning, normer og verdier, vil yrkeserfaringer og PPTs praksisfellesskap påvirke rådgivernes flerkulturell kompetanse.
Oppgaven min har et sosiokulturelt perspektiv som fokuserer på samspillet mellom individet og den sosiokulturelle konteksten individet opptrer i. Innenfor dette perspektivet er læringsteori som vektlegger begrepet situert læring nyttig for meg å bruke. Ifølge denne tradisjonen vil rådgivernes flerkulturelle handlingskompetanse være situert i yrkespraksis. Dette betyr at rådgivernes utvikling av flerkulturell kompetanse i PPT, hovedsakelig vil være betinget av deres posisjon i PPT og den sosiokulturelle og materielle konteksten PPT representerer som organisasjon. I tillegg trekker jeg inn den tradisjonelle kognitive læringsteorien som fokuserer på betydning av individets kognitive og emosjonelle strukturer for læringsprosessen og dens resultater. Det betyr at rådgivernes handlingskompetanse vil
også være individsituert. Dette kan virke som et kontrastfylt forhold. Men på bakgrunn av forskning, min egen erfaring, og relevant litteratur antar jeg at innholdet i handlingskompetanse utvikles som et resultat av en gjensidig relasjon mellom personens indre
psykiske prosesser og den sosiokulturelle og materielle konteksten (dobbelt situerthet). Ved å anvende disse to tradisjonene for læring vil jeg antakelig få bedre forståelse av hvordan flerkulturell kompetanse utvikles. På denne måten, håper jeg, vil oppgaven bidra til bedre innsikt i hvordan utdanningssystemet, rådgivernes faglige forankring, verdier, samt sosiale og kulturelle betingelser, påvirker hverandre gjensidig i utvikling av flerkulturell kompetanse.
METODE.
Undersøkelsen er basert på det kvalitative forskningsintervjuet som metode for innsamling av data. Jeg velger å bruke en relativt strukturert intervjutype. Den preges av at fenomener som man ønsker å spørre om er fastlagt på forhånd, rekkefølgen av temaer og spørsmål kan også være fastlagt, men ikke nødvendigvis. Denne fremgangsmåten tar vare på de kvalitative aspektene ved å gi informanter mulighet til å utforme svar som avspeiler deres forståelse av egen situasjon. Et slikt strukturert intervju gir meg mulighet til å sammenligne svarene fra forskjellige personer om de samme temaene. Ved å sammenligne dem innbyrdes kan jeg se noen sammenhenger mellom rådgiveres kunnskaper og ferdigheter, verdier og ideologier,
fellestrekk og generelle tendenser i deres flerkulturelle handlingskompetanse.
KILDER.
Det empiriske datamaterialet som jeg har samlet gjennom intervju med 4 rådgivere i PPT, blir belyst ved hjelp av Pär Nygrens praktisk teori om hvordan kompetanse utvikles gjennom deltakelse i ulike praksisfelleskap. Pär Nygren har utviklet en empirisk basert teori om
profesjonell kompetanseutvikling, der han forsøker å koble sammen ulike problemstillinger innenfor læringspsykologien og sosialpsykologien. Den tradisjonelle kognitive læringstradisjonene og tradisjonen for situert læring, danner ett av flere viktige forutsetninger for hans teori om profesjonell handlingskompetanse.
HOVEDKONKLUSJONER.
Generelle tendenser i denne undersøkelsen viser at deler av rådgivernes flerkulturelle kompetanse utvikles under grunnutdanningen, andre deler i privatsfæren. Men den viktigste
delen av denne kompetansen er utviklet i ulike yrkespraksiser. Når det gjelder grunnutdanningen har den gitt rådgiverne formelle kvalifikasjoner for å kunne jobbe i PPT. Deres utdanning hadde generelt sett liten eller ingen fokus på flerkulturelle problemstillinger. Men det ser ut som den kvalifikasjonsrelevante kompetansen som de har utviklet under utdanning, har gitt rådgiverne grunnlaget for å mestre oppgaver i PPTs kontekst og representerer på et gitt tidspunkt den allmenne, potensielle flerkulturelle kompetansen. De generelle tendensene i materialet viser at rådgiverne vurderer flerkulturell kompetanse som en viktig forutsetning (kunnskaper, ferdigheter, verdier, ideologier) for å gjøre en god jobb i PPT, og har relativt god forståelse av de offisielle intensjonene (lover, forskrifter, ansvar) med den. Samtidig er de gjennomgående middels fornøyde med egen flerkulturell kompetanse og
hvordan denne samsvarer med den ”ideelle” profesjonelle flerkulturelle kompetansen. Rådgivernes verdier og ideologier, behov og følelser danner et verdigrunnlaget som har en generell veiledende og legitimerende funksjon, både på kollektivt- og på individnivå.
I min undersøkelse oppdaget jeg også at rådgiverne daglig står overfor situasjoner som krever bruk av ulike intellektuelle artefakter. Det kommer tydelig frem at verdier og ideologier
(intellektuelle artefakter) fungerer som en spesiell type artefakter som påvirker (medierer) deres relasjoner til omverden, særlig i flerkulturell sammenheng. Funn i min undersøkelse sammenfaller med Nygrens teori som er presentert i denne oppgaven. Utvikling av handlingskompetanse har en tydelig sirkulær karakter. I tillegg til
deltakelse i den formelle utdanningen har også deltakelse i privatsfæren og yrkespraksisen i PPT, betydning for utvikling av flerkulturell handlingskompetanse. Den allmenne potensielle
kompetansen som rådgiverne har fra før, blir prøvd ut og supplert med nye elementer. Denne prosessen gir igjen nye erfaringer som rådgivere reflekterer over, og trekker slutninger fra. Oppfatningen rådgiverne sitter igjen med, har delvis nytt innhold og ny struktur, og danner
grunnlaget for handling i nye kontekster. Handlingskompetansen blir transformert i de konkrete situasjonene og det generer en ”ny” kompetanse. Videre blir all læring og utvikling av flerkulturell kompetanse dobbelt situert. Dette innebærer at handlingskompetansens
innhold er situert både i rådgivernes indre, psykologiske forutsetninger og den ytre, sosiokulturelle konteksten (PPT). | nor |