| dc.description.abstract | 1. PROBLEMOMRÅDE
Coaching har i den siste tiden hatt en stor oppblomstring. Interessen for coaching har blitt større, og i dag finnes det en rekke coachingutdannelser og litteratur på området. Utviklingen kan sees i lys av en økende interesse for menneskets vekst og fokuseringen på frigjøring av den enkeltes potensial. I faglig sammenheng er coaching et relativt nytt fenomen. Det hersker forvirring og uenighet rundt begrepet, samtidig som coach ikke er en beskyttet tittel. Denne problematikken har gjort det vanskelig å avgrense coaching fra andre liknende metoder, som for eksempel veiledning.
Denne oppgaven har coaching og veiledning som hovedområde. Besvarelsen viser til en analyse av coaching og veiledning med utgangspunkt i følgende problemstilling: Coaching og veiledning. En sammenligning av sentrale trekk i teori om coaching og veiledning. Denne problemstillingen kan oppsummeres i underspørsmålet: Hvilke likheter og forskjeller er det mellom coaching og veiledning på bakgrunn av psykologiske tradisjoner og sentrale virkemidler?
Det finnes forskjellige former for coaching. Oppgaven tar utgangspunkt i co -active coaching. Denne coachingformen kan sees i likhet med livscoaching, der et aktivt og gjensidig samarbeid mellom partene står sentralt. I likhet med coaching, finnes det ulike former for veiledning. Besvarelsen viser til en redegjørelse og drøfting av Handal og Lauvås’ syn på veiledning tilknyttet yrkesfaglig veiledning. Handlings- og refleksjonsmodellen står sentralt i denne veiledningsformen, sammen med begrepet om praksisteori.
2. METODE
Oppgavens metodiske tilnærming er teoretisk, fremstilt som en litteraturstudie. På bakgrunn av et bestemt materiale blir coaching og veiledning sammenlignet ut i fra ulike virkemidler og psykologisk teori. Dette for å få klarhet i hvilke forskjeller og fellestrekk det er mellom coaching og veiledning.
3. KILDER
Kildene som har blitt brukt er primært nyere bøker tilknyttet en nordisk kontekst skrevet av fremtredende fagfolk tilknyttet coaching- og veiledningsfeltet. Psykologisk teori har blitt diskutert ut i fra coaching- og veiledningslitteraturens fremstilling av de ulike retningene, samtidig som har blitt benyttet supplerende litteratur for en grundigere redegjørelse. Susann Gjerde, Morten E. Berg og Reinhard Stelter benyttes som hovedkilder i fremstillingen og diskusjonen av coachingbegrepet. I forbindelse med veiledning vil litteraturen hovedsakelig knyttes til Gunnar Handal og Per Lauvås.
4. HOVEDFUNN
Besvarelsens sammenligninger kan oppsummeres i et hovedfunn, som viser at det er flere likheter enn forskjeller mellom coaching og veiledning. Et sentralt fellestrekk er at coaching og veiledning viser til en relasjon der ulike parter er i et aktivt og gjensidig samarbeid. I denne relasjonen står samtalen sentralt, og samtalen vil fungere som arena for utføring av virkemidlene. Det kan også nevnes at det i coaching og veiledning fokuseres på individets læring og utvikling. Diskusjonen har vist at en empatisk og nysgjerrig coach og veileder er av stor betydning for samarbeidet, i tillegg til kunnskapen om ulike samtaleteknikker. Fordelen av å kunne lytte, stille åpne spørsmål og hjelpe til med målsetting, viser til andre fellestrekk tilknyttet coach- og veilederrollen. Sammenligningene av coaching og veiledning viser til et felles psykologisk teorigrunnlag tilknyttet den kognitive og humanistiske psykologien, og hvordan disse teorikildene kan påvirke holdninger og samarbeidet i sin helhet.
Det er mange likheter mellom coaching og veiledning som kan gjøre det vanskelig å fange opp de ulike forskjellene. Diskusjonen i denne besvarelsen har kommet frem til forskjeller i coaching og veiledning vedrørende deres teorigrunnlag. Til tross for likheter her, kan veiledningen oppfattes mer kognitiv. I tillegg viser coaching til positiv psykologi, en retning som ikke blir fremstilt i veiledning. Nok en forskjell blir synliggjort i forbindelse med vektleggingen av refleksjon og handling i coaching og veiledning, der coaching kan virke mer handlingsorientert enn veiledningen, som fremhever refleksjon fremfor handling. Samtidig blir veilederens faglige kompetanse sett på som fruktbar i veiledningen, mens dette står mindre sentralt i coaching. | nor |