Verdifellesskap i den verdipluralistiske skolen : et teoretisk og empirisk studie av religiøse minoriteters forutsetninger for sosialisering i den norske offentlige skolen, sett gjennom muslimske jenters øyne

Abstract

Denne oppgaven handler om religiøse minoriteters sosialiseringspremisser i den den norske offentlige skolen på bakgrunn av at skolen uttalt skal gjenspeile kristne verdier. Enhetsskolen er bygget opp rundt prinsippet om at skolen skal virke samlende for fellesskapet og samtidig skal den enkelte få bevare sin identitet. Spørsmålet jeg ville undersøke er om dette er mulig for religiøse minoriteter når skolen anerkjenner en annen religions verdier. Problemstilling for oppgaven er: ”Hvilke forutsetninger for integrerende sosialisering av religiøse minoriteter finnes i den norske grunnskolens presentasjon av verdier og idealer for menneskelig og religiøs dannelse?”.

For å svare på dette spørsmålet har jeg sett på utfordringene som finnes i den verdipluralistiske skolen i et kultursosiologisk perspektiv. Pierre Bourdieu og Anton Hoëms teorier beskriver mekanismer når ulike kulturer møtes i skolen. Deretter har jeg undersøkt hvorvidt det er relevant å se disse teoriene i forhold til religiøse minoriteter. Videre ser jeg hvordan verdigrunnlaget i den norske skolen er bygget opp for å se hvorvidt dette kan være grunnlag for integrerende sosialisering for religiøse minoriteter. For å belyse temaet ytterligere har jeg intervjuet fire muslimske jenter om deres møte med skolens verdier.

På bakgrunn av teori har jeg funnet at religion kan regnes som en del av den kulturelle kapital, og våre referanserammer for tanke og handling. Det kan derfor være grunn til å tro at elever med religiøs minoritetsbakgrunn ikke har samme utgangspunkt for å lykkes som de som deler skolens religiøse forankring. Det gjør at barn fra religøse minoriteter har lavere sjanser til å lykkes i skolen. De empiriske funnene indikerer imidlertid at det kristne innholdet ikke er synlig i skolen, og at verdiene som presenteres i skolen i stor grad er det samme som hjemme. Det tyder allikevel på at det oppleves som en utfordring å vokse opp i to kulturer, men disse utfordringene kan ikke direkte knyttes opp mot religiøs tilknytning.