| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som målsetting å beskrive hvordan steinerskolen gir lese- og skriveopplæring til elever med dysleksi. Bakgrunnen for valg av temaet var tilfeldig, men også av nysgjerrighet etter at jeg oppdaget at steinerskoleforbundet hadde lagt ut en prosjektbeskrivelse på vitenskapsbutikkens internettsider på Universitetet i Oslo.
I denne masteroppgaven har jeg hatt som mål å gi en indikasjon på hvordan steinerskolen gir lese- og skriveopplæring til elever med dysleksi. Hovedproblemstillingen blir besvart gjennom de ulike underproblemstillingene, som jeg anser som hensiktmessig for å kunne besvare den overordnede problemstillingen.
Oppgavens teoridel er delt i to deler. Den ene delen omhandler steinerpedagogikken, steinerskolen og antroposofisk menneskesyn. Andre del omhandler områder som blant annet lesing, lese og skriveutvikling, ulike opplæringsmetoder (analytiske og syntetiske metoder), dysleksi og dets årsaker og symptomer. Til slutt omtales kort om tiltak som kan ha betydning for elever med dysleksi.
Oppgavens problemstilling:
Hvordan gir steinerskolen skrive- og leseopplæring til elever med dysleksi?
For å kunne svare på den overordnede problemstillingen kom jeg frem til følgende underproblemstillinger:
Hva slags kunnskap har de ulike informantene om dysleksi og hvordan kartlegger steinerskolen elever med dysleksi?
Hvilke tiltak gis til barn med dysleksi på en steinerskole og hvordan samsvarer disse tiltakene med steinerskolens pedagogiske ide?
Hvordan fungerer eurytmi som tiltak for elever med dysleksi?
Hvilken plass har den syntetiske og analytiske metoden i lese- og skriveopplæringen i forhold til lese- og skriveopplæringen på steinerskolen?
Hvilken betydning kan den fortellende undervisningsmetoden ha i barns leseopplæring på steinerskolen?
Hvordan fungerer steinerskolens samarbeid med foreldre, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med de ulike instanser i forhold til elever med dysleksi?
Hvilke fordeler og ulemper kan steinerpedagogikken ha for elever med dysleksi?
Valg av metode:
I masteroppgaven har jeg utført et kvalitativ studie. Jeg har tatt for meg tre case. Jeg intervjuet tre lærerer fra tre forskjellige steinerskoler ved bruk av semistrukturert intervju. Intervjuguiden inneholder en rekke spørsmål og utsagn som er satt opp i ulike kategorier. Kategoriene har som hensikt å gjøre oppgaven mer ryddig og oversiktlig, i forhold til oppgavens besvarelser av problemstillingene.
Analysen:
I analysen har jeg valgt å bruke ”analyse av meningsinnhold” som har som mål å identifisere mønstre, sammenhenger, fellestrekk og forskjeller (Johannesen og Tufte 2002, Larsen 2007). De ulike underproblemstillingene blir satt opp som overskrifter, drøftet og analysert i forhold til oppgavens teorigrunnlag, informantenes uttalelser og relevant empiri fra forskningen. Som har som mål å besvare oppgavens overordnede problemstilling.
En oppsummering av hovedfunn:
Hovedproblemstillingen i denne oppgaven var å gi en indikasjon på hvordan steinerskolen gir lese- og skriveopplæring til elever med dysleksi. Analysen viser at informantene som alle er spesialpedagoger har god kunnskap og kompetanse om hva dysleksi innbærer og hvordan man kartlegger disse elevene. Funn tilsier at steinerskolelærere muligens har mindre kunnskap på dette området og at det kan oppstå en konflikt eller være lite forståelse fra klasselærer om å ta eleven ut av klassen, slik at eleven får en tilpasset, eksplisitt og systematisk lese- og skriveopplæring. Videre sier funn at Carlstens lesetest ikke blir brukt før i fjerde klasse, selv om andre tester som Ringeriksmateriellet og Stas kan bli tatt i bruk før.
Funn tilsier at det kan være vanskelig å gi en systematisk og grundig kartlegging av elevens lese- og skriveferdigheter på et tidlig tidspunkt i steinerskolen. Årsaker kan være at man ifølge steinerpedagogikk ikke skal presse med lesingen. Man forventer ikke at eleven skal kunne lese før i fjerde klasse, i tillegg har man en tendens til å la eleven få modnes i sitt tempo. Leseopplæringen beskrives også som en lang prosess, noe som kan føre til at vansker hoper seg opp for elevene. Kravene avanseres plutselig og det kan komme som et sjokk på noen elever. Funn tilsier at klasselærer observerer eleven på mange ulike måter, men det betyr ikke at eleven nødvendigvis får en tidlig grundig kartlegging av sine lese- og skriveferdigheter.
Steinerskolen utfører mange ulike tiltak for elever med dysleksi. Disse tiltakene omfatter blant annet en systematisk, eksplisitt lese- og skriveopplæring i undervisningen sammen med spesialpedagog, hvor ulike oppgaver blir gjennomført.
Elevene får bruke pc på høyere klassetrinn, men ikke på lavere trinn. Eurytmi og helseeurytmi blir også brukt som tiltak, selv om man kan stille spørsmål ved virkningen av denne formen for terapi i forhold til lese- og skriveferdighetene til dyslektiske elever. Hvordan tiltakene samsvarer med steinerskolens pedagogiske ide var det bare en informant som kunne redegjøre for med et konkret eksempel, og det var bruk av Witting metoden. En metode som fokuserer både på det tekniske og det skapende, fantasien og det kunstneriske. Videre viser det seg at tiltak ikke bestandig lar seg gjennomføre, grunnen kan muligens ligge i at steinerskolen har et rytmisk prinsipp; fast rytme og fast program som gjør det vanskelig å gjennomføre tiltak som er lærebok-basert. Det finnes heller ikke et konkret fag hvor eleven kan gå direkte inn og arbeide med tiltakene, selv om det blir fortalt at man forsøker å hjelpe eleven i arbeidsstunden.
Videre tyder funn på at det er lite vektlegging av fonologien i lese- og skriveopplæringen i steinerpedagogikken den er mer tilnærmet LTG metoden. Funn indikerer også på at den muntlige undervisningen kan gå på bekostning av lesetrening, men ikke på bekostning av den faglige kunnskapen, samtidig som elevene skriver mer enn de leser de første årene på steinerskolen. Videre viser funn at steinerpedagogikken vektlegger å se på hele mennesket i læringsprosessen (Lindenberg 1996) og at læringen blir sett på som en kunstnerisk prosess ved at barnet kan bearbeide stoffet gjennom tegning, maling, modellering, bevegelse, samtale, eller skriving av egne tekster (Bøhn 1997). Det tyder på at steinerskolen ønsker å styrke elevens selvtillitt, egenverd, læringsutbytte, og å fremheve barnets individualitet, og dette er de gode til. Videre viser det seg at samarbeidet med foreldre, tverrfaglig samarbeid, og samarbeid med ulike instanser fungerer bra, selv om det finnes variasjoner i de ulike skolene. | nor |