Familieterapi og miljøarbeid i norsk barnevern

Abstract

Oppgaven bygger på kvalitative intervjuer av fem kvinner som jobber i det jeg har valgt å kalle en barneverngruppe. Barneverngruppen består av miljøarbeidere og familieterapeuter. Familieterapeutene har ansvar for å gå inn i familier og veilede foreldrene i oppdragelsen av sine barn, mens miljøarbeiderne har ansvaret for oppsøkende virksomhet og for å holde i gang to ungdomsgrupper der den enkeltes deltakelse er kontraktfestet.

Intervjuene er utformet med fokus på følgende temaer:  Intervjuobjektenes personlige bakgrunn (erfaring og utdanning)  Arbeidsmetoder  Teorigrunnlag for arbeidsmetodene  Hvordan oppleves det å jobbe med mennesker i krise  Hvordan ser de på ungdom i dagens samfunn

Innsamlet data gir et noenlunde helhetlig bilde av gruppen og dens arbeid.

Teori og metoder er hentet inn i oppgaven på grunnlag av hva som kom frem under intervjuene. Parent Management Training ble implementert i gruppen på det tidspunktet intervjuene pågikk, og var den eneste metoden barneverngruppen i enkelte sammenhenger rendyrket. Det var et krav fra de implementeringsansvarlige at barneverngruppen kun anvendte Parent Management Training i enkelte familier. Multi-systemisk terapi vurderte jeg som en relevant metode å trekke inn i oppgaven fordi barneverngruppen brukte denne mer eller mindre bevisst i arbeidet med ungdom. Sosialpedagogisk teori og metode inkluderes i oppgaven som et perspektiv med fokus på sosialpedagogens evne til å skape samfunnsendringer.

Systemkonstruktivisme er et læringsparadigme med fokus på endring av virkelighetsoppfatning gjennom tilegnelse av kunnskap. Dette læringsparadigmet står sentralt i oppgaven fordi den omhandler endringsskapende arbeid på både system- og individnivå.

Bourdieus begrepsapparat er inkludert i oppgaven for å rette et kritisk og belysende blikk på det norske barnevernsarbeidet i dagens samfunn. Habitus, sosiale felt, symbolsk kapital, symbolske byrder, symbolsk vold og distinksjon er utdypet i oppgaven da dette gir muligheter for en ny vinkling på barnevernets arbeid. Dette er relevant med tanke på at barnevernet har utvidet sitt mandat mot i hovedsak å bli en oppdragelsesinstitusjon i tillegg til å være en familiedomstol.

I hoveddelen av oppgaven beskrives først Parent Management Training, Multi-systemisk terapi og sosialpedagogikk som arbeidsmetoder. Deretter følger en beskrivelse av Bourdieus begrepsapparat som et perspektiv i forhold til utviklingen av det moderne barnevern. Intervjuene gjengis med tolkninger av intervjusubjektenes svar.

I diskusjonen vurderes barneverngruppens anvendelsesområder for metodene. Det stilles spørsmålstegn ved effekten av de forskjellige metodene og i hvilke situasjoner de bør implementeres, og hva slags ansvar barneverngruppen har. Barneverngruppen blir analysert i forhold til det ansvaret den har med å forholde seg til den bevissthet som kreves rundt maktforholdene mellom barnevern og klienter. Barneverngruppens arbeid blir analysert gjennom Bourdieus begrepsapparat.

Det konkluderes med at barneverngruppen må ta ansvar for å informere beslutningstakere om barn og unges tilstand i samfunnet, ettersom de besitter unik informasjon og erfaring på dette området. Barneverngruppen må kunne influere på beslutninger som tas angående lokalsamfunnets forebyggende institusjoner for barn og unge. Barneverngruppen må være kritisk og bevisst i forhold til hvilke arbeidsmetoder de benytter seg av. Kritisk refleksjon vil være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Barneverngruppen må søke å sette seg inn i individenes og familiens habitus for å forstå klientenes forståelse av seg selv og omverdenen. Barneverngruppen fungerer som agenter for sitt sosiale felt og dens habitus, de representerer hva samfunnet anser som etisk og moralsk. Det er viktig for barnevernets tiltaksbaserte arbeid at de er bevisste på sin posisjon som smakspoliti . Barneverngruppen representerer en organisasjon som vurderer om oppdragelsessituasjon og omsorgsevnen i en familie er bra nok , det eksisterer ikke helt klare og tydelig retningslinjer for det tiltaksbaserte barnevern.