| dc.description.abstract | Problemområde/problemstilling
Hovedspørsmålet i avhandlingen er: Hvilken betydning har engelsk som undervisningsspråk i Tanzania. I denne sammenhengen har jeg blant annet stilt underspørsmålene: På hvilken måte påvirker undervisningsspråk elevenes læring? Hvor omfattende er påvirkningen og hva slags konsekvenser har den for enkelte elevers faglige utvikling? Hvilke betydning har bruk av engelsk som undervisningsspråk for elevenes selvbilde og kulturell tilhørighet og forståelse?
Jeg har valgt temaet andrespråkslæring i et komparativt og internasjonalt perspektiv, i forbindelse med engelsklæring i Tanzania. Spesielt interessant var Tanzanias valg av engelsk som undervisningsspråk i ungdomskolen og den videregående skole, istedenfor kiswahili som er undervisningsspråket i barnehage og grunnskole. Jeg har funnet temaet interessant fordi i mine tidligere studier i andrespråkslæring og undervisning av minoritetsspråklige elever, ble denne elevgruppens kunnskapstilegnelse knyttet til deres morsmålskompetanse og kompetanse i norsk som undervisningsspråk. I denne sammenhengen ble høy kompetanse i morsmålet sett på som en fordel med hensyn til overføring av for eksempel begreper i andrespråkslæring av norsk og læring generelt. Med dette i mente, virket den tanzanianske språklæringsmetoden interessant. Ettersom de tanzanianske elevene allerede hadde et språk, kiswahili, som de behersker og som er operativ i deres omgivelse. Derfor ville jeg undersøke bakgrunnen for valg av engelsk som undervisningsspråk i Tanzania. Hensikten med denne masteroppgaven er å få innsikt i Tanzanias valg av undervisningsspråk og dets konsekvenser for elevene. I tillegg ønsker jeg å gi det norske fagmiljøet innsyn i og oversikt over hvordan et land som Tanzania betrakter andrespråkslæring.
Metode
Masteravhandlingen er en litteraturstudie med en diskursanalytisk tilnærming. Jeg har lagt til grunn postkolonialistisk, teori som benytter seg av diskursanalyse for å oppnå innsikt i hva som kjennertegner samfunn formet av europeisk kolonisering. For å belyse Tanzanias valg av engelsk som undervisningsspråk. Jeg har sett på hvilke utdanningspolitiske avgjørelser som gjelder ved valg av undervisningsspråk. Likeledes har jeg sett på hva forskning på undervisningsspråk i Tanzania har kommet fram til og hvilke argumenter som er brukt i legitimering av engelsk som undervisningsspråk.
Data/kilder
Jeg har hovedsakelig brukt faglitteratur som beskriver og omhandler feltet. Litteraturen omfatter forskningsrapporter, utdanningspolitiske dokumenter og uttrykker holdninger og meninger innen diskursen rundt fremmedspråk som undervisningsspråk.
Resultater/hovedkonklusjoner
Kapittel 1 introduserer jeg problemstilling og betraktninger rundt temaet undervisningsspråk. Innledningsvis beskriver jeg landet Tanzania med hensyn til språkprofil, der jeg forteller at landet har to offisielle språk, engelsk og kiswahili. Kiswahili, i motsetning til engelsk, beherskers av majoriteten av befolkningen. I det tanzanianske utdanningssystemet blir kiswahili brukt som undervisningsspråk i barnehage og grunnskolen, i utdanning utover disse nivåene blir engelsk brukt som undervisningsspråk. I denne sammenhengen mener enkelte fagmiljøer at engelsk er et fremmedspråk og derfor uegnet som undervisningsspråk. Videre mener fagmiljøene at ettersom elevene behersker engelsk dårlig, virker engelsk som undervisningsspråk negativt i kunnskapstilegnelse. I utdanningspolitikken blir engelsk betraktet som et universalt språk og en strategi for bærekraftig utvikling som vil bedre landets økonomi.
I kapittel 2 har jeg gjort rede for metoden jeg har brukt for å kaste lys over temaet. Her drøfter jeg kort fremstillingens validitet og reliabilitet. Hovedtyngden er her på kildekritikk som hovedsakelig er en vurdering av kildenes troverdighet og i hvilken utstrekning kildene har vært en hjelp i å belyse min problemstilling. Jeg har vurdert mine kilder som troverdige og tilstrekkelig til å imøtekomme mine forskningsspørsmål.
I kapittel 3 har jeg redegjort og drøftet postkolonialisme, som er hovedteorien for denne fremstillingen. Etter min oppfatning har denne teorien, som hovedsakelig belyser Vestens påvirkning og forestilling av ikke-vestlige samfunn, betydning for Tanzanias valg av engelsk som undervisningsspråk. Videre har jeg sett det som vesentlig å ta med president Julius Nyereres vurderinger av utdanning formet av britisk kolonisering som han fant utilstrekkelig i forhold til Tanzanias behov. Jeg har også valgt å støtte meg til Edward Said og Chinua Achebes arbeid.
I kapittel 4 presenterer jeg andrespråk og læringsteorier, og synet på en god språklærings situasjon. Her har jeg funnet ut at teoriene hovedsakelig vektlegger morsmålskompetanse, tilgang til og kvaliteten av det språk man skal lære, målspråket, og mulighetene den lærende har til å produsere målspråket. Disse aspektene av andrespråklæring blir sett på som avgjørende for en suksessrik læring av et annet språk.
I kapittel 5 har jeg sett på Tanzanias utdanningspolitikk i forbindelse med valg av undervisningsspråk. Rett etter Tanzania ble selvstendig, på slutten 1960-tallet, ble det skissert en plan der man ville avvikle bruk av engelsk som undervisningsspråk i ungdomskolen og videre i utdanningssystemet. Målet var å implementere disse planene ved inngangen til 1970-tallet fordi man anså overgangen fra kiswahili til engelsk i ungdomskolen som ugunstig for elevenes kunnskapstilegnelse. Planen ble imidlertid ikke realisert, begrunnelsen var manglende resurser til å produsere undervisningsmaterialer samt mangel på kvalifiserte lærere som kunne undervise på kiswahili.
Ved inngangen til 1980-tallet ble debatten omkring undervisningsspråk i Tanzania utløst av en politisk og økonomisk krise. I forsøk på å håndtere krisen ble alle statlige organer evaluert, deriblant utdanningssektoren. Det ble utnevnt en kommisjon som skulle evaluere utdanningssystemet. Blant flere forslag foreslo kommisjonen avvikling av engelsk som undervisningsspråk gjeldende fra begynnelsen av 1985 for ungdomskole og videregående skole og gjeldende fra 1992 for universitetet. Men regjeringen neglisjerte kommisjonens forslag. Det er ulike forklaringer på hvorfor denne avviklingen ikke fant sted. Noen forklaringer går på manglende økonomiske ressurser, noen går på manglende polisk vilje og andre peker på den britiske regjeringens innblanding og påvirkning.
Tanzanias utdanningspolitikk på 1990 til 2000-tallet blir beskrevet som forvirrende. Virksomheten i tanzaniansk skole er i dag dirigert av Education and Training Policy fra 1995. I 1997 ble imidlertid et nytt utdanningspolitisk dokument – Sera Ya Utamaduni (kulturpolitikk) – vedtatt. I dette dokumentet blir det sagt at en plan for implementering av kiswahili som undervisningsspråk i hele utdanningssystemet vil bli formet, men det blir ikke opplyst når eller hvordan det arbeidet skal finne sted. Det kan se ut som om det er et gap mellom politiske avgjørelse og handlinger.
I kapittel 6 har jeg sett på forskning på undervisningsspråk i Tanzania. En del forskning konkluderer med at engelsk som undervisningsspråk er et hinder i kunnskapsoverføring og kunnskapstilegnelse. Hovedårsaken er elevenes og lærernes manglende engelskkunnskaper, som medfører kommunikasjonsproblemer mellom lærerne og elever. Mye tid går til oversettelse av lærestoff fra engelsk til kiswahili og det viser seg at det faktiske undervisningsspråk er kiswahili. Lærerne forklarer elevenes manglende anledning til å praktisere engelskspråket som hovedårsaken til elevenes dårlige kunnskaper i engelsk, ettersom engelsk er uvirksom i elevenes omgivelser. I denne forbindelse har jeg drøftet bruk av engelsk undervisningsspråk som en språklæringsstrategi, der jeg finner at denne språklæringsstrategien er uheldig sett ut fra teoriene om andrespråklæring. Teoriene fremhever betydingen av tilgang til og kvaliteten av målspråket og muligheten for den lærendes til å produsere målspråket.
Forskningen viser også at til tross for at de involverte i skolen, lærere, elever og foreldrene erkjenner at engelsk som undervisningsspråk byr på problemer i læring og at kiswahili har lettet læring og undervisning, vil de likevel ha engelsk som undervisningsspråk. Standpunktet begrunnes med ønsket om å beherske engelsk fordi engelsk er et internasjonalt språk og står for framskritt. Dette synet på engelsk i diskursen har jeg funnet ut kan sees i sammenheng med postkolonialisme, det vil si Tanzanias fortid som britisk koloni og den rolle denne fortiden har spilt i utformingen av utdanningssystemet.
I kapittel 7 ser jeg på argumenter brukt i legitimering av valg av undervisningsspråk, som hovedsakelig viser tilbake til postkolonialisme. I drøftingene støtter jeg meg til teoriene til Nyerere, Said, Achebe jeg har beskrevet i kapittel 3. Noen argumenter fremhever engelsk som et internasjonalt språk og er derfor viktig for en nasjon å mestre. Andre argumenter betoner kiswahili som et språk som ikke har et velutviklet terminologi og kan derfor ikke brukes som undervisningsspråk utover barnehage og grunnskolen.
I kapittel 8 har jeg drøftet utdanningspoliske målsettinger i Education and Training Policy i forhold til forskning på undervisningsspråk. I denne sammenhengen har jeg funnet at målene i dette dokumentet kan være vanskelig å nå med engelsk som undervisningsspråk. Eksempel på det er målet om styrking av begrepslæring i ulike fagdisipliner. Forskning viser at de fleste elever har problemer med å forstå de ulike fags grunnleggende prinsipper på grunn av manglende kunnskaper i undervisningsspråket. | nor |