Karriereveiledning : som redskap til støtte for refleksjon og utvikling på arbeidsplassen

Abstract

Problemområde/problemstillinger Skjerpet konkurranse i internasjonal økonomi og stadig nyutvikling av teknologi ser ut til å kreve en nærmest kontinuerlig utdanning knyttet til utfordringer på arbeidsplassen. Den kyndige veilederen kan få en viktig rolle å spille i videreutdanning - og i utvikling og læring på arbeidsplassen. I min oppgave har jeg intervjuet fem personer som jobber i en statlig virksomhet og som har deltatt i et karriereveiledningsprosjekt på arbeidsplassen. I denne oppgaven er fokuset på: Hvordan arbeidstakere opplever å bruke karriereveiledning som personalutviklingsverktøy, hvilke muligheter, begrensninger og utfordringer det ligger i denne veiledning for den enkelte. Metode/data/kilder Det benyttes her en empirisk og teoretisk tilnærming for å belyse problemstillingen. Det empiriske materiale bygger på kvalitative intervjuer. I tillegg har jeg hatt samtale med prosjektansvarlig i personalavdelingen og lest evalueringsrapporter. Oppgavens teoretiske rammeverk bygget på teorier om veiledning, og situert læring. Oppgavens tema og problemstilling gjør det interessant å se på karriereveiledningsprosjektet i et sosiokulturelt perspektiv. Dette fordi deltagerne er med i et karriereveiledningsprosjekt, situert i en bestemt kontekst, nemlig egen arbeidsplass, der de skal reflektere over og finne ut av hva de selv ønsker i forhold til og rundt egen arbeidssituasjon. Her fremheves Vygotsky, Bahktin og Lave og Wengers teorier. Jeg gir en redegjørelse for veiledningsbegrepet, med utgangspunkt i refleksjonsmodellen slik den fremstår hos Schön, Handal og Lauvås. Deretter presenterer jeg en av de tidligste teoriene om karriereveiledning, nemlig Parson sin trekk, og faktor – teroi og Hollands type-teori. Jeg gir videre en presentasjon av coaching, samt gir et innblikk i systemteoretisk perspektiv på karriereveiledning. Resultater/hovedkonklusjoner Karriereveiledning på arbeidsplassen har gitt deltagerne rom til refleksjon og begreper å tenke i, og det har bidratt til innsikt i egen arbeidssituasjon. Mine data viser imidlertid at karriereveiledning på arbeidsplassen gir begrensete muligheter for læring og utvikling av deltakernes arbeidspraksis. Jeg sitter igjen med følgende elementer jeg mener er avgjørende for om hvorvidt karriereveiledning kan fungere som redskap til støtte for refleksjon og utvikling på arbeidsplassen. For det første bør et karriereprosjekt i utgangspunktet ha et tydelig individfokus samtidig som arbeidsgiver gir til kjenne sine interesser i prosjektet. Det bør legges til rette for dialog rundt det problematiske i det at individet, fellesskapet og virksomheten kan ha både felles og motstridene interesser. Virksomheten bør samtidig formulere så få og så konkrete mål eller ønsker for prosjektet. Som mulig. Som oppgaven min viser, så var dette karriereveiledningsprosjektet preget av mange mål og ”store” temaer. Dersom karriereveiledning skal brukes som støtte til læring og utvikling på arbeidsplassen, så bør det utvikles og anvendes som et redskap, og relatere seg til den eller de kontekstene det skal anvendes i. Det vil kunne være fruktbart å ha en prosessorientert og dialogisk tilnærming til dette.