Psykisk helsearbeid i skolen : hva er god psykisk helse for barn og unge, og hvilken rolle har PPT i det psykiske helsearbeidet i skolen?

Abstract

Problemområde Den foreliggende teksten tar for seg tema psykisk helsearbeid i skolen. Oppgavens problemstilling er ”Hva er god psykisk helse for barn og unge, og hvilken rolle har PPT i det psykiske helsearbeidet i skolen?” Jeg ønsker å rette fokus på skolens betydning for utviklingen av en god psykisk helse for barn og unge. Mellom 15-20 % av barn og unge i Norge har psykiske vansker som påvirker deres funksjonsnivå. Jeg mener dette understreker viktigheten av psykisk helsearbeid i skolen. Første del av oppgaven tar for seg temaet psykisk helse og psykisk helsearbeid. Her definerer jeg hva en god psykisk helse er, og belyser hvilke faktorer som påvirker den psykiske helsen. Det gis også en teoretisk innføring i forebyggende og helsefremmende tilnærming til arbeidet med psykiske helse. Andre del av oppgaven retter oppmerksomhet mot pedagogisk-psykologisk tjenestes (PPT) rolle i det psykiske helsearbeidet i skolen. PPT har et medansvar i å hjelpe ansatte som jobber med barn og unge med psykiske vansker. Tjenesten skal bistå skolene i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Dette krever arbeid på både individ- og systemnivå. Forskning har vist at PPT prioriteter arbeid på individnivå. Dette får konsekvenser for arbeidet med psykisk helse i skolen. For at PPT skal kunne fungere bedre i sitt arbeid med psykisk helse i skolen mener mange at en ny organisering av tjenesten kan være nødvendig. Det vil i oppgaven bli presentert tre alternative organiseringsmodeller. For å belyse oppgavens tematikk har jeg i denne delen av oppgaven foretatt en kartlegging som har som formål å få et innblikk i hvordan rådgiverne i PPT selv opplever deres psykiske helsearbeid i skolen. Jeg håper oppgaven kan bidra til en økt forståelse av hva god psykisk helse er for barn og unge, slik at vi som fagpersoner i skolen kan legge til rette for en slik utvikling. I tillegg håper jeg at oppgaven kan belyse hvordan det psykiske helsearbeidet ivaretas av PPT, og hvilke forbedringsmuligheter som finnes.

Metode Problemstillingen er todelt. Førstedel tar for seg problemstillingen: ”Hva er god psykisk helse for barn og unge?”. Dette er en teoretisk fremstilling av hva en god psykisk helse for barn og unge innebærer. Problemstillingen belyses ved å presentere og drøfte relevant faglitteratur, teori og forskning. Psykisk helse plasseres innenfor et salutogent perspektiv, som tar utgangspunkt i Antonovskys teori (2000). For å belyse problemstillingen i oppgavens andre del: ”Hvilken rolle har PPT i det psykiske helsearbeidet i skolen?” har jeg foretatt en kartlegging som har som formål å få et innblikk i hvordan PP-rådgivere selv opplever det psykiske helsearbeidet i skolen. Dette er en kvalitativ undersøkelse som belyser rådgivernes opplevelse av det psykiske helsearbeidet, det systemrettede arbeidet og deres holdninger til organisasjonsmessige alternativer som kan tenkes å styrke det psykiske helsearbeidet.

Resultater og hovedkonklusjoner PP-rådgiverne gir uttrykk for at de opplever å ha tilstrekkelig kompetanse i psykisk helsearbeid. Resultatene fra undersøkelsen viser imidlertid at enkelte rådgivere ikke opplever å ivareta det ansvaret de har i det psykiske helsearbeidet i skolen. Rådgiverne peker selv på tidsfaktoren som årsak til dette. Faktorer som gjør at systemrettet arbeid ikke prioriteres av rådgiverne tyder på å være tidspress og arbeidsmengde. Dette er i samsvar med tidligere forskning. Det fremkommer av resultatene at PPT mangler rutiner for systemrettet arbeid og en klar strategi i det psykiske helsearbeidet savnes. Det tyder i tillegg på at systemrettede arbeidsoppgaver mangler en praktisk operasjonalisering. Gjennom undersøkelsen har det kommet frem at rådgiverne forbinder fordeler med flere av modellene som ble presentert som alternative organiseringsformer av PPT, og de ønsker også flere av modellene gjennomført. Dette kan tyde på at rådgiverne i PPT er positive til en alternativ måte å organisere arbeidet i tjenesten på. For å kunne forbedre PPTs innsats i arbeidet med psykiske helse kreves det en bedre balanse mellom individrettet og systemrettet arbeid. Jeg har kommet frem til at for å kunne prioritere forebyggende og helsefremmende arbeid, vil en alternativ organisering av PPT være hensiktsmessig.