| dc.description.abstract | Problemområde
Temaet for denne oppgaven er nettbaserte læringsverktøy. Oppgaven tar for seg pilotering av et nettbasert læringsverktøy der målet var godkjenning og re-godkjenning av sykepleiere som har ansvar for skopvaktfunksjonen ved en hjerteovervåkning ved ett av universitetssykehusene i Norge. Sykehuset er også i omorganiseringsprosess der de legger stor vekt på standardisering av prosedyrer. Det vil si at man søker å redusere variasjon og tilstrebe at alle pasienter skal få lik behandling som i så stor grad som mulig skal være basert på forskningsbasert kunnskap.
Arbeidet – Skopvaktfunksjonen - innebærer å håndtere avansert teknisk utstyr for å overvåke og registrere opplysninger om pasienters hjerteaktivitet. Sykepleieren som utfører arbeidet - skopvakten – må beherske de prosedyrene og rutiner som kreves av denne oppgaven, blant annet kommunikasjon med sykepleiere på andre avdelinger, håndtering av teknisk utstyr, prosedyrer og rutiner for overvåkning, avvik, tidlig intervensjon og alarm etc.
Det nettbaserte læringsverktøy, Scopvaktfunksjonen, er utviklet av fagsykepleierne lokalt og ti sykepleiere har gått gjennom læringsverktøyet som pilotbrukere. Fem av disse har blitt intervjuet for denne oppgaven. I tillegg er det gjort en analyse av selve læringsartefaktet.
Problemstillingen i oppgaven er todelt. Den første delen er rettet mot intervjuene av sykepleierne: Hvilke erfaringer uttrykker informantene at de har gjort seg med læringsverktøyet Scopvaktfunksjonen? Erfaringene det ønskes uttalelser om er rettet mot følgende punkter:
· Hva sier informantene om læringsverktøyets design?
· Hva sier informantene om læringsverktøyets nytteverdi som kunnskapsformidler i praksisfellesskapet?
· Hva sier informantene om læringsverktøyets status som kunnskapsformidler i praksisfellesskapet?
Den andre delen av problemstillingen retter seg mot selve læringsartefaktet, og fokuserer på Hvilken pedagogisk funksjon kan læringsverktøyet Scopvaktfunksjonen tillegges? Verktøyet blir analysert for å kontekstualisere/ underbygge informantenes uttalelser, og for å kunne vurdere målene som er satt for læringsverktøyet, opp mot dets eget design og informantenes erfaringer av det.
Metode/teori
Undersøkelsen er kvalitativ og for å få tilgang på informantenes uttalelser om sine erfaringer med piloteringen ble det brukt semi-strukturert forskningsintervju. Intervjuene, sammen med analyse av læringsverktøyet, var kildene til oppgavens hoveddata. Sekundærdata var feltnotater, evalueringsskjema og observasjoner. Det empiriske materialet har blitt analysert gjennom relevant teori.
Den teoretiske rammen for denne oppgaven er sosiokulturell teori. Generelle sosiokulturelle begreper som artefakter, mediering, appropriering/internalisering fra Säljö og Vygotsky har også bidratt i denne innrammingen. De fire paradigmene for bruk av datastøttet læringsteknologi, CAI, ITS, Logo-as-Latin og CSCL, som er presentert av Koschmann er brukt for å plassere læringsartefaktet i en historisk og teknologisk ramme med tanke på læringssyn og arbeidsmetoder. Begreper fra Lave og Wengers situerte læringsteori er brukt. Praksisfellesskap for å kunne si noe om sykepleiernes tilhørighet i forhold til domene, praksis og samfunn. Og legitim perifer deltagelse blir brukt for å beskrive læringsprosessene som foregår i dette praksisfellesskapet. Som et supplement til den situerte læringsteorien er det brukt teori fra Engeström og aktivitetsteori. Her brukes begrepet internalisering som sidestilles med approprieringsbegrepet som Lave og Wenger, og Säljö bruker. Engestrøm bruker også det utvidede begrepet eksternalisering, som også Vygotsky snakket om. Eksternalisering innebærer en videreutviling av internalisering, som vil si at artfakter og ferdigheter videreutvikles. Lave og Wenger snakker ikke om eksternalisering i sin læringsteori.
Funn/Konklusjon
Alt i alt uttrykker informantene at de er fornøyde med læringsverktøyet, spesielt i forhold til virkemidlene som blir brukt i form av bilder fra avdelingen og interaktivitet i oppgaver. Det kommer likevel frem at de kanskje er mest begeistret på vegne av de som er helt nye på skopet, og at verktøyet må fungere bra som en del av opplæringen. Dette er fordi innholdet sies å være for enkelt.
Som informasjonskilde uttrykkes to kontrasterende syn på datastøttede verktøy, ett som viser en holdning om at det er praksiserfaringen på sykehuset som må være retningsgivende og ett som viser at det er instrukser fra øvre hold, som kan være uttrykt gjennom PPS eller læringsverktøy som Scopvaktfunskjonen, som må være retningsgivende. Alle uttrykker at de heller går til kollegaer enn til digitale oppslagsverk for å innhente svar på noe de lurer på.
Et moment som kommer frem er at verktøyet uttrykkes å ha størst nytte som et hjelpemiddel for repetisjon av prosedyrer og av faste rutiner ved avdelingen. Det blir uttrykt at rutiner som kan avsløre alvorlige hjertefeil er i ferd med å gå i glemmeboken og at det derfor kan være hensiktsmessig å bruke et slikt verktøy som dette. | nor |