Abstract
Problemområde/problemstilling
Temaet i denne oppgaven går innunder fagområdet familiepedagogikk, med forbedring av oppdragelsespraksis i hjem og samfunn som sitt endelige siktepunkt. Familiepedagogisk forskning forutsetter at det ligger mer eller mindre bevisste tanker og ønsker bak foreldrenes oppdragelseshandlinger. Familiepedagogikken går ut i fra at slike oppdragelsesteorier/intensjoner kan bli mer bevisstgjort, men det streves likevel med å finne ut hvordan denne bevisstheten lar seg utvikle. Med utgangspunkt i at familiepedagogikken også finner det sannsynlig at en slik bevissthet, er en viktig forutsetning for å kunne forbedre praksis, har jeg formulert følgende problemstilling:
Hvordan kan foreldrenes oppdragelsesintensjoner bli mer bevisstgjort?
For å antyde oppgavens praksisbetydning, har flere undersøkelser vist sammenhenger mellom foreldrenes teorier og barns kommunikative og sosiale utvikling. Man finner dessuten sammenhenger mellom oppdragelsesteorier og utvikling av barnets realistiske selvoppfatning (Applegate m.fl.1992; McGillicuddy-DeLissi 1992; Rubin & Mills 1992; Martin & Johnsen 1992). Det kan tyde på at oppdragelsesteoriene spiller en vesentlig rolle, ikke bare for oppdragelsen og hvordan barna utvikler seg, men også for hvordan foreldre og barn etablerer og utvikler samspillet seg i mellom (Sigel m fl.1992; Goodnow & Collins 1990).
Metode
Denne oppgaven er en litteraturstudie. Med utgangspunkt i bevissthetens nære sammenheng med refleksjon (jf. for eksempel Weniger 1964), skal jeg redegjøre for oppdragelsesbevissthet og gi eksempler på refleksjon i oppdragelsessammenheng. Med tanke på å utvikle foreldrenes refleksjonsevne, ønsker jeg å se nærmere på hva selve refleksjonsevnen kan være avhengig av. Fordi Vygotsky setter refleksjonsevnen i sammenheng med språket, finner jeg det svært interessant å fordype meg i hans teorier på dette området. I denne sammenhengen ønsker jeg også å synliggjøre at Vygotskys teorier om 4
språk og den menneskelige bevissthet, kan bidra innen familiepedagogikk og foreldreveiledning.
Kilder
Jeg bruker Vygotsky som hovedkilde. Han var i ti år spesielt opptatt av den menneskelige bevissthet og bevissthetens sammenheng med språket vårt. Innen familiepedagogikken finner jeg Oddbjørn Evenshaug og Dag Hallen som sentrale. Med tanke på hva det egentlig innebærer å ha bevissthet rundt oppdragelsesintensjoner, har jeg tatt utgangspunkt i Hirsjärvis analyse av oppdragelsesbevissthet. For å gi eksempler på hvordan foreldre kan reflektere, tar jeg for meg Stephen Brookfield. Og for å se nærmere på hvordan man kan tilrettelegge for refleksjon, benytter jeg Erling Lars Dale som kilde. Dessuten benytter jeg meg av Jesper Juuls eksempel på grunnleggende oppdragelsesverdier, og Kari Killén finner jeg sentral for å påpeke viktigheten av forebyggende arbeid. Til å understøtte og drøfte, viser jeg også til flere empiriske undersøkelser.
Resultater og konklusjoner
I denne oppgaven har jeg fremhevet refleksjon og begrepsutvikling som forslag til hvordan oppdragelsesintensjoner kan bevisstgjøres. Med utgangspunkt i refleksjonens sentrale rolle for bevisstgjøringsprosessen, finner jeg det sannsynlig at foreldre med mindre bevisste oppdragelsesintensjoner, kan trenge hjelp til selve refleksjonsprosessen. Jeg gir med dette et eksempel på at man gjennom språklig stimulering kan utvikle et fornyet utgangspunkt for refleksjon. Dette utgangspunktet har jeg betegnet som refleksjonsgrunnlag. Tanken er at det kan virke bevisstgjørende å tilegne seg dette grunnlaget, og at det dessuten kan skape grunnlag for en videre utvikling av oppdragelsesintensjoner.
I følge Vygotsky tenker og reflekterer vi gjennom grunnformer, som for eksempel begreper. Grunnformer er det man oppfatter og tenker på omgivelsene ut i fra. På denne måten kan en utvikling av tenkningens grunnform, påvirke virkelighetsoppfatningen vår, og dermed virke
bevisstgjørende. Foreldrenes syn på oppdragelse og oppdragelsesintensjoner, er på denne måten også avhengig av foreldrenes virkelighetsoppfatning. Ved å utvikle forståelse rundt abstrakte begreper, er det overgangene til mer avanserte tankestrukturer/generaliseringsstrukturer som utvikler tenkningens grunnform, og på denne måten virker disse overgangene bevisstgjørende. Når man for eksempel har lært ordet demokrati, og kan tenke ut fra dette abstrakte begrepet, ser jeg for meg at det kan skape grunnlag for ny forståelse på flere felt. Abstrakte begreper kan på denne måten systematisere og bevisstgjøre mindre abstrakte begreper, som for eksempel foreldrenes mer spontane begreper rundt oppdragelsesintensjoner. Ut fra dette har jeg også antydet en mulig sammenheng mellom foreldrenes begreper og bevisstheten rundt oppdragelsesintensjonene.
Med tanke på at voksne langt fra alltid tenker i begreper, som er den mest utviklede formen for tenkning, finner jeg det sannsynlig at de voksnes språk også kan utvikles innen for eksempel oppdragelsesområdet. Som eksempel på abstrakte, systematiserende og bevisstgjørende begreper som dessuten kan danne refleksjonsgrunnlag, har jeg fremhevet oppdragelsesverdier som for eksempel likeverd, integritet, autentisitet og ansvarlighet. Men for å utvikle bevissthet er det avgjørende at begrepene blir tatt i bruk, så jeg vil foreslå at man innen foreldreveiledning tilrettelegger for en slik språklig systematisering, der foreldrene er mest mulig deltakende i prosessen.