| dc.description.abstract | Problemområde
Temaet for denne oppgaven er læring og kunnskapsutvikling på arbeidsplassen. I denne sammenheng ønsker jeg å se nærmere på noen av de pedagogiske utfordringene som bruk av e-læring gir nettopp for å få til dette, og da spesielt hvilke egenskaper e-læring bør inneha for å kunne fremme kunnskapsutvikling blant de ansatte på en arbeidsplass. Jeg ønsker å gi en forståelse av dette gjennom teorier om kunnskap, læring og organisatorisk kunnskapsutvikling. Bakgrunn for valg av tema er en interesse for pedagogikkens rolle i organisasjonssammenhenger, samt de muligheter og utfordringer teknologien gir for læring. I denne sammenheng er det flere kilder som hevder at det som i hovedsak brukes i dag av e-læring er utviklet for individuell læring, uten særlig mulighet til kommunikasjon eller samarbeid med andre.
Dette gjør at problemstillingen min blir som følgende:
Hvilke egenskaper bør e-læring ha for å kunne fasilitere læring og kunnskapsutvikling på arbeidsplassen?
Metode/ Kilder
Jeg har valgt en teoretisk tilnærming til problemstillingen min. For å kunne besvare problemstillingen mest mulig presist støtter jeg meg til tradisjonell forskning omkring hvordan læring skjer, hvordan teknologien kan brukes i denne sammenheng og hvordan en kan legge til rette for at organisatorisk kunnskapsutvikling skal skje. Disse teoretiske bidragene brukes så videre for å se nærmere på hvilke egenskaper e-læring bør ha for å kunne fasilitere læring og kunnskapsutvikling på arbeidsplassen.
Teorigrunnlaget i oppgaven er i stor grad basert på originallitteratur, samt noe bruk av sekundære kilder. Hovedkilder kan sies å være Nonaka og Takeuchi (1995), Wenger (1998), Lave og Wenger (2003), Säljö (2001), og Koschmann (1996). Temaet e-læring vil belyses ved nyere litteratur og i hovedsak gjennom Beetham & Sharpe (2007) og Conole & Oliver (2007).
Resultater/ konklusjon
Utgangspunktet for at organisasjoner skal kunne lære og utvikle kunnskap, er at individene gjør dette (Nonaka & Takeuchi 1995, Senge 2004). Læring på individnivå er blitt belyst gjennom sosiokulturelt læringsperspektiv. Begreper som beskriver relasjonen i et praksisfellesskap, samt mediering og artefakt, har dannet utgangspunktet for å diskutere læringsprosessen. For å kunne ta høyde for den sosiale og komplekse dimensjonen som ligger i læring, bør e-læring legge til rette for mulighet for fellesskap og deltagelse. På en slik måte vil den også kunne innlemme den kunnskapen som utvikles og dannes i praksis.
Det teoretiske bidraget på hvordan man utvikler kunnskap, presiserer at dette skjer gjennom interaksjon mellom taus og eksplisitt kunnskap. Deltagelse og observasjon av andre vil kunne gi tilgang til den tause kunnskapen. En drivkraft i kunnskapsutvikling er å artikulere kunnskap på grunnlag av den tause kunnskapen som foreligger. E-læring bør således være tett knyttet opp til eksisterende praksis, og oppmuntre til synliggjøring av denne, slik at man får tilgang både til den tause og eksplisitte kunnskapen. Eksempler på metoder som kan muliggjøre en slik synliggjøring i e-læring er bruk av case eller scenario.
Kommunikasjon og samarbeid bidrar videre til å dele og utvikle den kunnskapen som eksisterer og dannes i organisasjonen. E-læring bør derfor inneha muligheten til å kommunisere med andre, samt legge opp til samarbeid innenfor og på tvers av praksisfellesskap. Her er diskusjonsforum, blogg, wikis, og videokonferanse trukket frem som eksempler på synkron og asynkrone kommunikasjons og samarbeidsverktøy.
Videre er det blitt diskutert refleksjonens betydning for læring, hvor det påpekes at læring fremmes ved refleksjon over de erfaringer en gjør seg. Da læring på arbeidsplassen gjerne beskrives som uformell, er refleksjon et viktig element for å forstå egne handlinger, internalisere kunnskap og kunne danne grunnlaget for eventuelle endringer av disse. Et mål bør derfor være at e-læring innehar den egenskapen at den oppfordrer til refleksjon hos brukeren. Muligheten til å erfare og prøve ut kunnskapen vises gjennom bruk av simulering og scenario. Videre vil individets refleksjoner kunne vises gjennom kommunikasjons- og samarbeidsverktøy.
Vi trenger en helhetlig tilnærming til den teknologiske bruken i læringssammenheng, med en vektlegging av et mangfold av metoder som kan støtte opp under læringsprosessen. På grunnlag av dette vil jeg hevde at e-læring kan forbedres gjennom mulighet til kommunikasjon, samarbeid, synliggjøring av praksis, erfaring og refleksjon. Jeg mener pedagogikken vil kunne spille en sentral rolle ved å bidra til å utnytte teknologien på en slik måte at man er i overensstemmelse med grunnleggende erkjennelse og kunnskap om læringens forutsetninger. | nor |