| dc.description.abstract | Tema og problemstilling
Jeg har bakgrunn som fotballspiller og har i den forbindelse vært svært opptatt av hvordan man best kan legge til rette for utvikling av fotballspillere. Gjennom mine pedagogikkstudier har to læringsteorier fasinert meg i forhold til fotball, nemlig coaching og mesterlære. Disse to teoriene skiller seg tydelig fra hverandre og er på mange måter motsetninger. Dette var noe jeg ønsket å gå dypere inn i, og derfor endte denne masteroppgaven opp med en studie av coaching og mesterlære og deres potensial innenfor fotballens toppnivå. Min masteroppgave har på bakgrunn av dette fått problemstillingen: Hvilken rolle og potensial har coaching og mesterlære som læringsteorier innen fotballens toppnivå? Jeg vil i avhandlingen redegjøre for coaching og mesterlære, samt drøfte disse to opp imot hverandre for å se de opp imot utvikling av fotballspillere på toppnivå.
Metodisk tilnærming
Avhandlingen er primært en litterær oppgave basert på tilgjengelig og aktuell litteratur fra feltet. I tillegg har jeg valgt å foreta intervjuer av tre fotballspillere som spiller på toppnivå i
Norge i dag, samt to fagpersoner innenfor aktuelle emner. Dette gjør jeg for å sørge for at jeg ikke fjerner meg fra praksisfeltet og at jeg kan avstemme forholdet mellom hva intervjuobjektene og litteraturen sier om de aktuelle emnene.
Avhandlingen er delt inn i to hoveddeler, hvor jeg i den første delen gjør en teoretisk redegjørelse for teorien om coaching og mesterlære. I tillegg skriver jeg også et kapittel om fotball, hvor jeg gjør rede for utviklingen av fotballen som idrett, samt gir en beskrivelse av
hvordan læringen skjer innen fotball. Videre i avhandlingen foretar jeg en analyse av læringsteorienes potensial koblet mot toppfotball. Deretter foretar jeg en komparativ analyse
av mesterlære og coaching, før jeg til slutt på bakgrunn av tidligere drøfting setter fokus på hvordan mesterlære og coaching kan utfylle hverandre innen toppfotball.
Avsluttende refleksjoner
I denne avhandlingen har jeg gjennom en komparativ analyse av coaching og mesterlæren funnet tydelig forskjeller, og noen likheter. En klar forskjell er deres forhold til veiledning. Der veiledning fra mesteren er en kontinuerlig og viktig prosess i mesterlæren, skal ikke
veiledning være en del av coachingen. En annen klar og åpenbar forskjell mellom teoriene er at man i coachingsammenheng ikke stiller spesifikke krav til kompetanse til coachen, mens det er et helt avgjørende element i mesterlæren. Teoriene skiller seg også fra hverandre når det gjelder å være prosess- eller resultatorientert. Innen coachingen er man primært opptatt av å jobbe etter en prosessorientert metode, mens man innen mesterlæren i større grad er
resultatorientert. Av sammenfallende trekk finner man deres gode hensikt om å utvikle og skape varig endring av atferd hos mennesker. Et annet, og kanskje det mest sentrale sammenfallende punktet mellom coaching og mesterlære er deres avhengighet av en god relasjon mellom mester og lærling og mellom coachen og klienten. En god relasjon er det som skal sikre en konstruktiv og utviklende prosess. Dersom en god relasjon ikke er tilstede, vil prosessen stå i fare for å stoppe opp.
Gjennom intervjuene og litteraturstudier er det tydelig tegn til at mesterlæren allerede har slått sterk rot i fotballen. Det er også noe Jespersen (1999:139) peker på. Coaching derimot, som spesifikk metode, har ikke samme forankring i fotballsammenheng. For mange er det på ingen måte en ukjent metode. Intervjuobjektene forteller at deler av metodikken er kjent og at noen trenere har forsøkt å benytte elementer av den. Like fullt ser man at metoden ikke har samme
grunnlag og ståsted, som mesterlæren. Basert på litteratur og innsamlet data gjennom intervju vil jeg si at coaching og mesterlære er to læringsteorier som kan supplere hverandre, fremfor å virke mot hverandre. På tross av at det kreves stor innsats og tilpasning fra flere parter, kan man tydelig se muligheter og potensial for å inkludere coaching som et supplement til mesterlæren. Sammen har de mulighet til å utforme en felles læringsplattform, som vil kunne være effektiv i utvikling av fotballspillere på toppnivå.
For å få mesterlæren og coachingen til å virke sammen tar jeg deretter opp noen kritiske faktorer for arbeidet med å la læringsteoriene utfylle hverandre. Faktorene er basert på
læringsteorienes essens, deres potensial, samt deres korrelerende fungering. Gjennom analyse og drøfting av faglitteratur har prinsippene utkrystallisert seg som sentrale og vesentlige. Prinsipper
som jeg trekker frem er viktigheten av å ha en tydelig hensikt, samt felles målsetning og verdigrunnlag. Videre peker jeg på viktigheten av å avklare forholdet mellom treneren og coachen som henholdsvis representerer mesterlæren og coachingen. Det er sentralt for å lykkes at de gjør avklaringer i forhold til tids- og mengdeinndeling, oppgaver og mandat. Videre trekker jeg opp
viktigheten av å forankre en slik modell hos spillerne, før jeg til slutt tar opp kontinuerlig evaluering av denne prosessen.
På tross av at det kreves stor innsats og tilpasning fra flere parter kan man tydelig se muligheter og potensial for å inkludere coaching som metode som et supplement til mesterlæren. Sammen har de mulighet til å utforme en felles læringsplattform, som vil kunne være effektiv i utvikling av fotballspillere på toppnivå. | nor |