| dc.description.abstract | Tema og problemstilling:
I denne oppgaven er hovedvekten lagt på Maria Montessoris pedagogikk og hvordan den anvendes på ungdomstrinnet på skoler som har fått godkjenning på bakgrunn av denne pedagogikken. Det er gjort en undersøkelse på to montessoriskoler og en offentlig skole for å finne eventuelle likheter og ulikheter mellom disse to skoleslagene. På bakgrunn av dette har jeg prøvd å besvare følgende problemstilling:
Metode:
I denne oppgaven er det brukt kvalitativ metode. Informasjonen som er innhentet i undersøkelsen, bygger på observasjon i klasser og semistrukturerte intervju med elever og lærere.
Kilder:
De vurderinger som er foretatt i oppgaven, bygger på egne funn som er fremkommet i de undersøkelser som er gjort på de tre skolene som er nevnt i oppgaven. I tillegg er det brukt kilder i form av ulike forskningsrapporter, bøker og artikler.
Hovedkonklusjoner:
Bakgrunnen for de undersøkelsene som er gjort i forbindelse med denne oppgaven, har vært å sette søkelyset på hvordan montessoripedagogikken praktiseres på ungdomstrinnet på skoler som har startet opp med ungdomstinn. Samtidig er det foretatt en sammenligning mellom anvendt pedagogikk på montessoriskoler og på offentlig skole.
De fleste montessoriskoler som har fått godkjenning som friskole på bakgrunn av sin pedagogikk, har kun barnetrinn på grunnskolenivå. I Norge er der ca 10 montessoriskoler som i tillegg også har ungdomstrinn. Det er således ingen stor gruppe elever som får sin undervisning på dette nivået på montessoriskoler
I oppgaven refereres det til blant annet en undersøkelse som er foretatt i USA av Kevin Rathunde, professor ved University of Utah. Rathundes undersøkelse er gjort på ungdomstrinnet og konkluderer med at montessorielevene i hans undersøkelse i fremtiden vil profitere på de positive erfaringene de har hatt som elever på montessoriskolene. Lykkes lærerne med å skape gode relasjoner i et miljø hvor elevene tilbringer mye tid, er det liten tvil om at kvaliteten på disse relasjonene på montessoriskolene vil bety en fordel for deres fremtidige suksess som studenter, hevder Rathunde.
Når disse elevene ble sammenlignet med elever fra en tradisjonell ungdomsskole, viste resultatene at montessorielevene rapporterte om en signifikant bedre kvalitet på erfaringene med akademisk arbeid. Montessorielevene var også mer aktive, mer engasjert, fornøyde og mer sosiale.
I min undersøkelse har jeg lagt vekt på sider ved elvenes skolehverdag som motivasjon, sosial og faglig trivsel, arbeidsmåter og elevmedvirkning. Informasjonen ble innhentet ved semistukturert intervju av både lærere og elever.
Etter å ha intervjuet lærer og elever på montessoriskolen i Oslo, fant jeg lite av Montessoris teori i måten undervisningen ble drevet på. Foreldre og elever som hadde høye faglige ambisjoner i form av faktiske kunnskaper og gode karakterer, øvde en sterk innflytelse på hvordan undervisningen ble gjennomført. Skolen var avhengig av elevene for å kunne opprettholde driften av skolen, og lot seg påvirke av innflytelsesrike foreldre.
Jeg tok derfor kontakt med en utenbys montessoriskole for om mulig å finne en ungdomsskole som var drevet etter Montessoris teorier. Denne skolen som rekrutterte sine elever fra et annet sosialt sjikt enn montessoriskolen i Oslo, var interessant fordi her fant jeg lærere som var glødende opptatt av montessoripedagogikk og som fortalte hvordan de drev undervisningen ut fra denne pedagogikken.
Riktignok fikk jeg et litt annet inntrykk etter å ha intervjuet en gruppe elever. Det viste seg at elevenes uttalelser ikke samsvarte i særlig grad med lærernes.
Jeg innhentet også informasjon på en offentlig ungdomsskole som lå i omtrent samme distrikt som montessoriskolen i Oslo. Informasjonen fikk jeg gjennom observasjon og intervju av elever og lærere.
Klassen jeg observerte på den offentlige skolen, skilte seg ikke mye fra klassen på momtessoriskolen i Oslo, mye var veldig likt. Det var ikke store forskjeller i måten undervisningen ble drevet på, og heller ikke når det gjaldt elevenes motivasjon og trivsel. Selv om klassen på den offentlige skolen hadde langt flere elever enn klassen på montessoriskolen, hadde læreren god kontroll på både undervisning og elever. Klassemiljøet avspeilet mye av samme positive atmosfære.
Konklusjonen blir at forskjellene ikke var store mellom den pedagogikken som brukes på montessoriskolen i Oslo og på den offentlige skolen. Skolene lå i samme geografiske område.
Derimot var forskjellene større mellom de to montessoriskolene jeg besøkte. Forskjellen på det sosiale miljøet elevene fra de to skolene kom fra, var relativt stort. Dette kan være en medvirkende årsak til at det var større rom for å anvende montessoripedagogikken på skolen som lå utenbys.
I denne oppgaven trekker jeg også frem sider ved Montessoris liv som ikke så ofte omtales.
Det vises til en artkkel av dr. phil.,lektor Dirk Levsen, og avhandlingen til Helene Leenders (NWO) som begge er kritiske til sider ved Montessoris liv og lære. Levsen stiller en rekke kritiske spørsmål ved ”vedtatte sannheter” om Maria Montessori, hva som er myter og hva som er sannheter. Det reises spørsmål om hva som egentlig var eller er nytt innenfor Montessoris pedagogikk. I samme artikkel kommer han også inn på Montessoris nære forbindelse til Mussolini og det fascistiske Italia.
Studien viser maktpolitiske oppdragelsesteoretiske forklaringer på den perioden Montessoris teorier hadde suksess under det fascistiske herredømmet, en suksess hun selv bidro til på en tvilsom måte.
Maria Montessori var som lege pålagt å besøke barn i institusjoner, og da hun så resultater av sitt arbeid med mentalt tilbakestående barn ble hun inspirert til å utvikle sin pedagogikk.
Barna på skolen hun arbeidet, klarte en eksamen som ble brukt for andre barn. Dette ble starten på hennes karriere som pedagog, og inspirert av Jean Itard og Edouard Seguin startet hun med forskning på arbeidene deres.
Resultatet førte til utviklingen av hennes teori om at læring er en naturlig prosess som trenger å bli oppdaget gjennom riktig veiledning for barnet. Montessoripedagogikken er en veileder
for barnet mot å oppnå selvdisiplin og karakter. Montessori er kjent for sin psykologiske utviklingsteori som består av fire faser. Dette er perioder i livet hvor vekst og utvikling finner sted. Montessori utarbeidet egne fagplaner, metode og læringsstrategier.
Både dr. phil.,lektor Dirk Levsen, og Helene Leenders (NWO) er kritiske til sider ved Montessoris liv og lære. Levsen stiller en rekke kritiske spørsmål ved ”vedtatte sannheter” om Maria Montessori, hva som er myter og hva som er sannheter. Han spør hva som egentlig var eller er nytt innenfor Montessoris pedagogikk. I samme artikkel kommer han også inn på Montessoris nære forbindelse til Mussolini og det fascistiske Italia.
Nederlandske Helene Leenders har skrevet en historisk-pedagogisk studie om utbredelsen av montessoripedagogikken på tjuetallet og begynnelsen av trettitallet i Italia. Studien viser maktpolitiske oppdragelsesteoretiske forklaringer på den perioden Montessoris teorier hadde suksess under det fascistiske herredømmet, en suksess hun selv bidro til på en tvilsom måte.
Det ble gjort avtaler med to montessoriskoler og en offentlig skole, det ble avtalt tid og sted for observasjon og intervju. Etter først å ha besøkt en montessoriskole i Oslo (Montessoriskole 1), var resultatet av en slik art at det var interessant å besøke en montessoriskole som lå utenbys (Montessoriskole 2). Resultatene av intervju med lærere og elever på disse to skolene viste seg å være forskjellige.
Et av målene med undersøkelsen er i hvilken grad det er forskjeller mellom ungdomstrinnet på en montessoriskole og ungdomstrinnet på en offentlig skole. Jeg tok derfor kontakt med en ungdomsskole i Oslo, og observasjon i en klasse samt intervju med lærere og elever ble også foretatt her.
Det viste seg at undervisningen jeg observerte på den offentlige skolen ikke skilte seg mye fra undervisningen på Montessoriskole 1. Jeg fant ikke store avvik verken i måten undervisningen ble drevet på, eller når det gjaldt elevenes motivasjon og trivsel. Montessoriskole 2 hadde en annen elevgruppe som var rekruttert fra et annet miljø enn det Montessoriskole 1 hadde. Det faglige trykket var ikke så sterkt i sentrum som på den andre
montessoriskolen, og foreldrene hadde ikke de samme ambisjonene for sine barn som foreldrene på Montessoriskole 1.
Min konklusjon er at ut fra de undersøkelser jeg har gjort, er det liten forskjell på Montessoriskole 1 og den offentlige skolen i Oslo. Forskjellene mellom de to montessoriskolene er derimot stor. | nor |