Rådgivningsfunksjonen i den videregående skolen : elever og rådgiveres syn på rådgivningens form og innhold

Abstract

1 – Problemområde/ problemstillinger: Bakgrunnen for oppgaven var en interesse for kvalitetsmessige faktorer ved rådgivningen i den videregående skolen. Skolerådgivningen ilegges stor betydning i politiske retningslinjer og læreplaner. Til tross for dette eksisterer det lite forskning omkring denne tjenesten. Noe av hensikten med oppgaven var å finne ut hvordan elever og rådgivere i den videregående skolen selv så på sentrale områder innen rådgivningens form og innhold. Oppgavens teoretiske grunnlag er i hovedsak ulike teoretiske tilnærminger til rådgivning, inndelt i naturalistisk eller humanistisk tradisjon, som vurderes i forhold til den forståelsen av mennesket de legger til grunn, samt i forhold til deres relevans for rådgivning. Problemstillingene belyses også gjennom en nærmere vurdering av hvordan rådgivningen fungerer psykologisk og pragmatisk for elevene i den videregående skolen. Det tas utgangspunkt i politiske intensjoner, forskningsresultater og annen relevant teori.

Hovedproblemstilling: Hvordan er elever og rådgiveres syn på rådgivningens form og innhold? Hovedproblemstillingen ble konkretisert og nyansert gjennom 4 underproblemstillinger: Problemstilling1: Er det forskjeller mellom elevene når det gjelder i hvilken grad de er i kontakt med rådgiver og hvilke forhold kontakten gjelder? Problemstilling 2: Er det forskjeller mellom elevene og rådgiverne når det gjelder hvordan de vektlegger de ulike rådgivningsoppgavene? Problemstilling 3: Er det forskjeller i elevenes og rådgivernes syn når det gjelder vektlegging av rådgivernes etiske standard og profesjonalitet i yrkesutøvelsen? Problemstilling 4: Er det forskjeller mellom elevenes og rådgivernes eventuell preferanser når det gjelder rådgivningstradisjoner?

2 – Metode: For å finne ut hva rådgivere la vekt på når det gjelder rådgivningens form og innhold spurte jeg et utvalg fra hver av de to gruppene ved hjelp av et spørreskjema. Utvalgene besto av 178 elever og 42 rådgivere fra Akershus fylke. Den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen foregikk våren 2007 og innebar en pilotundersøkelse, innsamling og behandling av data. Hensikten var å finne eventuelle sammenhenger mellom elevenes og rådgivernes syn ved å måle flere variabler. Begrepsvaliditeten og reliabiliteten ble blant annet forsøkt sikret gjennom skjønnsmessige vurderinger og bruk av kvantitative analysemetoder som beregninger av konsistens og korrelasjon, frekvensfordelinger og sammenligninger av gjennomsnitt mellom rådgivere og elever (t-test).

3 – Resultater/hovedkonklusjoner: I forhold til problemstilling 1 viste funn i undersøkelsen at, færre enn forventet, vel halvparten av elevene oppga at de hadde vært i kontakt med rådgiver. Funnet kan forklares ved hjelp av sammensatte faktorer som rådgiverens kompetanse, ressurser, personlig egnethet, alder og kjønn. Av elevene som deltok i undersøkelsen oppga flest individuell veiledning om utdanning og arbeid som kontaktårsak. Relativt få oppga at de hadde vært i kontakt med rådgiver i forhold til personlige/sosiale problemer. Disse funnene kan ses i sammenheng og kan tolkes som et utrykk for hva slags rådgivning elevene har behov for og/eller som et utrykk for at det er en høyere terskel for å ta kontakt med rådgiver i forhold til personlige/sosiale problemer enn for individuell veiledning om utdanning og arbeid.

Problemstilling 2: Ett funn var at både elever og rådgivere mente at å gi direkte rådgivning til elever med personlige problemer i form av individuelle samtaler var den viktigste rådgivningsoppgaven. Dette til tross for at relativt få elever oppga dette som årsak til kontakt med rådgiver. Resultatene ga totalt sett et inntrykk av at både elever og rådgivere la stor vekt på de fleste rådgivningsoppgavene og at det var vanskelig å prioritere.

Problemstilling 3: Resultatene indikerer at rådgiverens etiske standard og profesjonalitet i yrkesutøvelsen ble ilagt stor betydning av respondentene i undersøkelsen. Elevene var spesielt opptatt av at taushetsplikten for en hver pris skulle overholdes og at rådgiveren burde ha kunnskap om klagerett. Rådgiverne mente det var viktigere enn elevene at de konsulterte og henviste elever til andre ved behov.

Problemstilling 4: Både elever og rådgivere skåret høyest på den humanistiske tradisjonen sammenlignet med den naturalistiske selv om det var relativt høye skårer på begge tradisjonene. Det var også høye og lavere skårer på enkeltpåstander innenfor begge tradisjonene. En tolkning av resultatene kan være at respondentene hadde en preferanse for den humanistiske tradisjonen fordi den betoner indre styring, selvbestemmelse, valg og ansvar. Elevene og rådgiverne foretrekker at rådgiveren blant annet har et optimistisk syn på muligheter til forandring i elevenes liv og har positive forventninger til eleven.