| dc.description.abstract | Problemområde:
Masteroppgaven, Lære å lære – Læringsstrategier som implementeringsarbeid i den videregående skole, omhandler et konkret implementeringsarbeid i en videregående skole i Oslo. Det ser på resultater av dette konkrete prosjektet og sammenligner det med lignende implementeringsarbeid om læringsstrategier på ungdomstrinnet, videregående og høyere utdannelse. Oppgaven tar også for seg hvordan elever i den videregående skole tar i bruk læringsstrategier, og om det skjer en endring i elevenes bruk av strategier etter et år med kursing av lærerne.
De konkrete problemstillingene er som følger:
1. I hvilken grad tar elever i den videregående skole i bruk læringsstrategier?
a) Flinke elever tar i bruk læringsstrategier i større grad enn mindre flinke
b) Flinke minoritets- og tospråklige elever tar i bruk læringsstrategier i større grad enn andre
c) Etnisk norske elever får mer støtte fra hjemmet i skolearbeidet enn minoritets- og tospråklige elever
2. Har det skjedd en endring i elevenes bruk av læringsstrategier etter at kurset Lære å lære er blitt gjennomført?
a) Endringsarbeid krever helhet, langsiktighet og vektlegging på alle nivåer
b) Det å bli en selvregulert elev er en møysommelig og tidkrevende prosess
Teoretisk er denne oppgaven knyttet til forskning i forbindelse med læringsstrategier (Alexander m.fl. 1998, Pressley 2002, Elstad og Turmo 2006), og forskning i forbindelse med konkrete prosjekter som forsøker å implementere læringsstrategier (Pearson og Santa 1995, Engen 1998, Bråten og Olaussen 1999). Oppgaven går også inn på endringsarbeid i sin helhet og ser på faktorer som kan være avgjørende for suksess i skolen (Tiller 1986, Dale 1999, Imsen 2004, Nordahl 2005, Elstad 2006). Da oppgavens case er Sandaker VGS, en Osloskole med mellom 60 – 70 % minoritetsspråklige hvert år, ser også oppgaven på forskning i forbindelse med minoritetsspråklige og tospråklige elever i skolen (Øzerk 1996, Hundeide 2001, Hvistendahl 2006).
En sentral læringsbok i prosjektet har vært Lære å lære (Santa 1996). Den er basert på en rekke nøkkelprinsipper fra forskning omkring kognitiv og sosial teori. Til grunn ligger det sosiokulturelle perspektivet på læring, som blant annet bygger på idéene til den russiske psykologen Lev Vygotsky. Oppgaven tar derfor for seg sentrale begreper som har stått sentralt i hans forskning eller er beslektede, derav tospråklighet, den nærmeste utviklingssonen, metakognisjon og selvregulering (Vygotsky 1978, Vygotsky 2001).
Metode:
Oppgavens Case er Sandaker VGS. Min rolle i prosjektet har vært en deltakende observatør, hvilket vil si at jeg har vært delaktig i implementeringen, men har også kunnet observere prosjektet fra sidelinja.
Metoden er triangulerende, det vil si at den lener seg både på kvalitativ og kvantitativ forskning på flere vis. Jeg har som deltagende observatør registrert kommentarer, studert spor og rapporter. Tre intervjuer ligger også til grunn, samt en sammenligning av en elevundersøkelse i 2003 og 2007. En mer omfattende spørreundersøkelse om læringsstrategier er også blitt gjennomført i 2007 både rettet mot elever og lærere.
Data:
Intervjuene omhandler tre lærere ved Sandaker VGS, begge kjønn er representert og alderspennet er vidt.
Videre bygger undersøkelsen på en spørreundersøkelse fra 2003 hvor en tilnærmet lik spørreundersøkelse ble forsøkt gjenskapt i 2007 for å sammenligne og se på endringer i elevenes bruk av læringsstrategier. Utvalget fra VG1 bestod av 31 elever fra service- og samferdselslinja, mens utvalget elever på VG2 bestod av 21 fra helse og sosiallinja og døveavdelingen (allmennfagslinja). Av de 52 elevene er 31 kvinner og 21 menn. I lærerundersøkelsen fikk jeg svar fra 45 av 80 lærere. Førti besvarelser er beholdt, og av dem er 24 kvinner, 12 menn og fire som ikke har svart på spørsmålet om kjønn.
Resultater:
Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser prøver oppgaven å få rede på hvilke elever som tar i bruk læringsstrategier; flinke, mindre flinke, etnisk norske, minoritetsspråklige og/eller tospråklige. Oppgaven prøver også å belyse om læringsstrategier er en del av en modningsprosess, og hvem som har betydning for elevens utvikling av gode og velfungerende læringsstrategier.
Tilslutt ser oppgaven på hva som kreves for å få til gode endringsarbeid i skolen, samt det som var målet for dette konkrete endringsarbeidet: Hva som kreves for å bli en selvregulert elev.
Oppgaven viser at det er de flinke som tar i bruk læringsstrategier. Elevene vektlegger også lærernes betydning i å lære seg metoder for å lære, mens mange minoritetsspråklige heller til at det å lære er noe man best finner ut av selv. Hjem og venner er av mindre betydning, noe som vektlegges mer av studenter i høyere utdannelse (Anmarkrud 2001).
Implementeringsarbeid som Lære å lære har derfor noe for seg, det kan få de mindre flinke til å ta i bruk læringsstrategier i større grad. De har derfor noe å lære av de flinke; måten å lære på. Men implementeringsarbeid må være forankret i ledelsen og det må være en felles forståelse til grunn blant lærere og elever. Slik sett kom Lære å lære et stykke på vei, men som oppgaven viser, krever bruken av læringsstrategier modning, noe som øker med graden av å bli en selvregulert elev. På lik linje må lærere få anledning til å studere seg selv over tid. Det er derfor viktig at implementeringsarbeid blir vektlagt over en lengre periode og ikke konkurrerer med en rekke andre satsingsområder. Først da vil man få til endringer. | nor |