Abstract
PROBLEMSTILLING
Utgangspunktet for studien er hvordan den muntlige fortellingen kan knyttes opp mot læring og muntlige ferdigheter. Oppgaven omhandler den muntlige fortellingen slik den blir fortalt uten bok og manus. Fortellingen gjenfortelles fritt, men er likevel bundet til fortellingens strukturelle oppbygning. I oppgaven diskuterer jeg den muntlige fortellingen som en innfallsvinkel til arbeid med muntlige ferdigheter slik Kunnskapsløftet og Stortingsmelding 30 anvender begrepet.
Jeg diskuterer den muntlige fortellingen i lys av dialogiske, estetiske og narrative perspektiver på læring. Tradisjonelle måter å tenke undervisning og læring på har blitt utfordret gjennom krav om elevaktivitet i dagens heterogene klasserom. Det er viktig at barn og unge tar med seg alle sine erfaringer inn i en læreprosess som ikke kan skilles ut fra selve livet. Dette er utgangspunktet for min tilnærming til tema og problemstilling. Jeg problematiserer møtet mellom den muntlige fortellingen og begrepene læring og ferdigheter. Teori jeg anvender henter jeg hos John Dewey, Mikhail Bakhtin, Jerome Bruner, Lars Løvlie, Olga Dysthe og Jan Thavenius.
Viktige spørsmål knytter seg til hvordan den muntlige fortellingen kan kobles opp mot dialogiske læreprosesser og hvorvidt den muntlig fortellingen i det hele tatt kan brukes som et middel til å oppnå et mål uten å redusere det estetiske aspektet ved den muntlige fortellingen.
Jeg spør også hvordan eleven kan delta med sine erfaringer i en undervisning hvor den muntlige fortellingen er sentral og hvordan den muntlige fortellingen kan anvendes i et klasserom som gjenspeiler et samfunn i stadig forandring.
Min hovedproblemstilling:
Hvilke aspekter ved den muntlige fortellingen fremmer læring og fellesskap i dagens klasserom?
Underproblemstillinger:
Hvordan kan muntlig fortelling forstås og defineres i dagens skole?
Hvilken betydning har den narrative siden av muntlig fortelling for elevens læring?
Hvilke dialogiske og monologiske aspekter har den muntlige fortellingen og hva betyr dette for elevens læring?
Hvilken betydning har det estetiske aspektet ved muntlig fortelling for elevens læring?
Hvordan kan muntlig fortelling knyttes opp mot muntlige ferdigheter i Kunnskapsløftet?
METODE
Tema for oppgaven gjorde at det var naturlig med en kvalitativ tilnærming. Jeg har vært på Berghultskolen i Sverige og intervjuet seks elever som har jobbet med muntlig fortelling i undervisningen gjennom fire år. Ikke som atspredelse og underholdning, men som en integrert del av den ordinære undervisningen. Fortellingene som er grunnlag for undervisningen, har stort sett tradisjonelt opphav (sagn, myter, eventyr, urban legends og lignende) eller tar utgangspunkt i historiske hendelser. Elevene er 14 og 15 år når intervjuene ble gjennomført, og de går på 8. trinn (tilsvarende norsk 9. trinn). Det er elevenes opplevelser og erfaringer gjennom disse fire årene som danner det empiriske grunnlaget for oppgaven. Klassen har omtrent 95 prosent ungdom med flerkulturell bakgrunn. Både lærere og elever forteller. Intervjuene utgjør primærdata for min oppgave. I tillegg har jeg intervjuet lærer samt vært tilstede i undervisningen i en uke og gjort observasjoner.
KONKLUSJON
Elevene på Berghultskolen opplever den muntlige fortellingen som emosjonell, billedrik og spennende. Gjennom fortellingens oppbygging blir de ført inn i fortellingens univers som skapes som en dialogisk bro mellom lytter og forteller. Fortellingen som blir fortalt vokser og minker i møte med sine lyttere. Sentralt er elevens egne gjenfortellinger hvor språket er deres eget. Samtidig fungerer fortellingens stramme oppbygning som et stillas for elevens språk, og dette gjenspeiles i elevens narrative tenkemåte slik det er beskrevet hos Jerome Bruner. Elevene er aktive som fortellere på Berghultskolen og fortellingene som blir fortalt har svært ulikt opphav, for eksempel egne livshistorier, tradisjonelle fortellinger fra foreldrenes hjemland og fortellinger med utgangspunkt i historiske hendelser. Dette mener jeg skaper et dialogisk og flerstemmig læringsmiljø. Elevene forteller hvordan den muntlige fortellingen gir kunnskap liv og skaper undring, læringslyst og fortellerglede. Gjennom elevenes opplevelser med den muntlige fortellingen åpnes det for dialogiske og estetiske læreprosesser. Dette er et syn på læring som jeg mener bør være en del av ferdighetsbegrepet slik det er anvendt i Kunnskapsløftet.