| dc.description.abstract | 1. PROBLEMOMRÅDE
Atferdsproblemer er ikke et nytt fenomen, det har eksistert i mange år. Studier av atferd kan knyttes tilbake til psykologiens kjente ansikter som blant annet Watson, Thorndike og Skinner. Det er imidlertid i løpet av de siste 20-30 årene at søkelyset for alvor har blitt rettet mot denne type problematikk og ikke minst hvilke årsaksfaktorer som kan ligge bak. Atferdsproblematikk er et omfattende område å studere. Med støtte i teorier fra blant annet Bronfenbrenner og i den senere tid Patterson, taes det nå utgangspunkt i hvordan familien kan være en opprettholdende faktor til utviklingen av atferdsproblemer i tillegg til hvordan samspillet mellom individet og miljøet påvirker hverandre.
Forskning har de siste årene omtalt et stadig økende behov for tiltak som kan forebygge og redusere atferdsproblemer i skolen. Tidligere ble tiltak rettet direkte mot enkelteleven da eleven ble sett på som hovedårsaken til problemene. Liten vekt ble lagt på skolemiljøet i seg selv samt hvilken rolle lærere og medelever spiller i opprettholdelsen av problemene. Atferdsproblematiske elever forstyrrer ofte undervisningen, noe som fører til et dårlig læringsmiljø og at mye av undervisningstiden går med til å gjenopprette ro og orden. Dette påvirker igjen utviklingen av elevens akademiske kompetanse. Svake sosiale ferdigheter, lav akademisk kompetanse og et negativt læringsmiljø bidrar til å opprettholde atferdsproblematikken hos den enkelte elev og kan bidra til en videre negativ utvikling hos eleven. PALS-modellens hovedprinsipper er å redusere atferdsproblemer, øke elevenes sosiale kompetanse og bedre læringsmiljøet gjennom å fremme positiv atferd, støttende læring og samhandling i skolen.
Behovet for tiltak som tar for seg både omgivelsene rundt eleven samt eleven selv er en mangelvare i dagens skole. PALS-modellen er en skoleomfattende modell som tar for seg både eleven og miljøet rundt eleven. Modellen kan være et alternativ i forebyggende og reduserende arbeid i forhold til atferdsproblematikk i skolen. Dette har dannet grunnlaget for følgende problemstilling: ”PALS- et effektivt virkemiddel i forebygging og reduksjon av atferdsproblemer blant barn og unge?”.
2. METODE
Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er teoretisk. Oppgaven tar utgangspunkt i to teorier som omhandler bakgrunnen for utvikling av atferdsproblemer og samspillet mellom individet og miljøet. I tillegg består tilnærmingen av en fremstilling av komponentene PALS-modellen benytter seg av, samt en analyse av forskningslitteratur som foreligger om modellen, både norsk og amerikansk. Analysen tar utgangspunkt i hypotesen om PALS-modellen kan virke forebyggende og reduserende i forhold til atferdsproblematikk blant elever i skolen. Analysen gir samtidig et innblikk i omfanget av å iverksette en skoleomfattende modell.
3. KILDEBRUK
Oppgavens fremstillinger og vurderinger bygger på primær- og sekundærkilder samt nyere forskningslitteratur fra Norge og USA. Gerald Pattersons sosial interaksjonslæringsteori er hovedkilden i fremstillingen av hvilke årsaker som kan ligge bak utviklingen av atferdsproblemer. Uri Bronfenbrenners økologiske modell benyttes som hovedkilde for fremstillingen av samspillet mellom individet og miljøet, og innvirkningen samspillet har for utvikling og opprettholdelse av atferdsproblematikk. Fremstillingen av PALS-modellen og analysen av forskningen baserer seg på litteratur fra sentrale forskere innen atferdsproblematikk som blant annet George Sugai, Robert Horner, Jeffrey Sprague, Anne Arnesen, Mari-Anne Sørlie og Terje Ogden.
4. HOVEDKONKLUSJONER
Forskning viser at skolen har et økende behov for andre tiltak enn sine egne ”brannslukningstiltak”. Dette fordi denne type tiltak benyttes for å redusere atferden der og da. Tiltakene har sjelden en positiv langtidseffekt, snarere tvert imot. De kan bidra til at atferdsproblemene forverres på sikt. På bakgrunn av dette har det sakte, men sikkert utviklet seg et behov for tiltak som ikke ilegger eleven ansvaret for problemene alene, men som også vektlegger omgivelsene rundt som bidragsytere til at problematikken opprettholdes.
Implementeringen av PALS-modellen viser seg å være gjennomgående positiv hos de deltakende skolene. Det bør imidlertid bemerkes at skolene selv hadde meldt seg frivillig til å delta. Resultatene som fremkommer bør tolkes med forsiktighet i forhold til at et ønske om å prøve ut modellen kan ha ført til større motivasjon og et ønske om å lykkes. Det vil da påvirke resultatene. Implementeringskvaliteten er nært relatert til skolestørrelse og alderstrinn. Studiene viser at små barneskoler lykkes bedre med implementeringsprosessen, de bruker i tillegg kortere tid på innlæringen av komponentene.
PALS-modellens effekt i forhold til elevens sosiale kompetanse viste en positiv økning. Denne økningen var imidlertid ikke større enn sammenlikningsskolene, og effekten kan da ikke tilskrives modellen alene. Det kan indikere et behov for supplerende tiltak for å heve elevenes sosiale kompetanse hvis man ser på forskningsresultatene.
Mye av den amerikanske forskningslitteraturen om effekten av PALS-modellen har alvorlige metodiske svakheter. Mange studier benytter et pretest-posttest design med èn gruppe. Resultatene som foreligger bør derfor tolkes med forsiktighet, samtidig som et behov for studier med bedre forskningsdesign etterspørres. I Norge foreligger det kun èn evalueringsstudie av PALS-modellen. Denne studien omfatter målinger foretatt før implementering samt to år etter starten på implementeringen.
Resultatene som foreligger viser at modellen er spesielt omfattende og krevende for lærerne, samtidig som det ikke er noen garanti for å oppnå positive resultater ved å implementere PALS-modellen. Et spørsmål som det er viktig å belyse og som ikke fremkommer av overnevnte studier, er om lærerne klarer å være konsekvente i sin bruk av positive belønninger og gjennomføring av innlæring av forventet atferd til elevene. Er det slik at elevene opplever å bli belønnet kontinuerlig når de viser forventet atferd, eller blir de tilfeldig belønnet? Erfaring viser at det er vanskelig å få til en konsekvent bruk hos et stort personell. | nor |