Forklaring av vold gjennom individuelle forskjeller hos ulike typer voldsutøvere og sammenheng mellom ulike former for antisosialitet og vold : en empirisk undersøkelse

Abstract

Problemområde I oppgaven ønsket jeg å fokusere på forklaring av vold gjennom individuelle forskjeller hos ulike typer voldsutøvere og sammenheng mellom ulike former for vold og atferdsproblemer. Ungdom fra institusjoner, spesialklasser og en matchet sammenligningsgruppe har deltatt i den empiriske undersøkelsen. Mer konkret ønsket jeg å studere hvordan temperament og framtidsorientering er assosiert til attributter relatert til to typer psykopatiske disposisjoner og individuelle forskjeller i aggressiv atferd. Videre ønsket jeg å utvikle et design hvor individuelle forskjeller i disse disposisjonene hos ungdom med atferdsproblemer kunne sammenlignes med en gruppe ungdom som ikke hadde definerte atferdsproblemer. Det er valgt å ta utgangspunkt i internasjonal forskning som har studert risiko og beskyttelsesfaktorer som kan lede fram til voldelig atferd og atferdsproblemer. Voldsutøvere har i tidligere studier blant vist seg å ha en overhyppighet av enkelte dysfunksjoner i nervesystemet, et uhensiktsmessig handlingsrepertoar, lav framtidsorientering og ulik sensitivitet i forskjellige situasjoner og en tendens til å feiltolke andres intensjoner. Dette var risikofaktorer jeg ønsket å undersøke nærmere hos ungdom med atferdsproblemer. Metode Empirien i oppgavene er basert på testing av til sammen 90 ungdommer med internasjonalt anerkjente instrumenter. Målgruppen besto av 45 ungdommer valgt ut fra et kriterium om at de har et definert atferdsproblemer. Gruppen besto av 29 gutter og 16 jenter som var tilknyttet institusjon eller gikk i spesialklasse. For å få en sammenligningsgruppe valgte vi ut 45 ungdommer som ikke hadde definerte atferdsproblemer. Disse ble matchet individuelt på bakgrunn av kjønn, alder, utdannelse, nasjonalitet og bosted. Dette fordi de skulle være mest mulig lik ungdommene i målgruppen. Alderen for disse gruppene var fra 13-18 år med en gjennomsnittalder på 15.2 år (SD= 1.2). Jentenes alder var fra 14-18 (M=15,6) og guttene var fra 13-18 (M=14,9). Dataanalyse Målgruppen og referansegruppen utgjør to uavhengige grupper. Av denne grunnen er Mann- Whitney U test egnet og brukt for å analysere disse dataene. Dataene ble videre analysert gjennom korrelasjon (Pearson`s r) og multippel regresjon. I prosedyren frem mot test av antatt moderasjon/interaksjon ble hver av predikator variablene gjennomsnittssentrert. Dette ble gjort for å maksimalisere tolkbarhet og redusere problemer knyttet til multikolinearitet i analysen av interaksjonseffekter. I denne studien er det valgt å gjennomføre hierarkisk regresjon av de avhengige variablene hvor de uavhengige variablene er lagt i på ulike trinn på bakgrunn av det teoretiske grunnlaget. Signifikante interaksjonseffekter er videre tolket ved genererte predikerte verdier fra regresjonsligninger hvor et standard avvik over (Høy) og under (lav) gjennomsnittet til de kontinuerlige variablene er satt inn for å løse regresjonsligningende for å kunne presentere interaksjonene i grafer. Resultater Resultatene stadfestet at lav framtidsorientering er en viktig determinant for antisosial attributter (både primær og sekundær psykopati) og aggressiv atferd (både emosjonell og instrumentell). De indikerer videre at den negative sammenhengen mellom framtidsorientering og emosjonell aggresjon, instrumentell aggresjon, primær psykopati og sekundær psykopati er mye sterkere blant jenter enn hos gutter. Resultatene indikerer videre at sekundær psykopati, BAS- reaktivitet og mistenksomhet er forløpere for emosjonell aggresjon. Resultatene viser også en positiv sammenheng mellom BAS og mistenksomhet. Et høyt tilnærmingsdriv ser ut til å være en risikofaktor for en impulsiv og antisosial livsstil (attributter knyttet til sekundær psykopati), men også for utvikling av mistenksomhet overfor andre og emosjonell aggresjon. I tillegg indikerer resultatene at emosjonell aggresjon er rotfestet i en underaktiv BIS. Overaktiv BIS kan likevel også lede til emosjonell aggresjon og begge typer antisosiale attributter blant individer med overaktiv BAS. Videre viser resultatene at attributter relatert til primær psykopati har en positiv sammenheng til både instrumentell og emosjonell aggresjon. Sammenligning mellom gruppene viser at unge med atferdsproblemer har et signifikant høyere BAS-driv, lavere fremtidsorientering, skårer høyere på antisosiale attributter (både de relatert til primær psykopati og de relatert til sekundær psykopati) og til begge typene aggresjon enn sammenligningsgruppen.