Skolelederkompetanse : en analyse av skolelederopplæringen ved UiO og BI : hvordan er mastergradsprogrammene bygget opp og organisert, og hvilke profil kan programmene sies å ha?

Abstract

Problemstilling Skolelederen står ansvarlig for oppgaver som er både mangfoldige og krevende. Han/hun skal fungere både som økonomisk leder, administrativ leder, personal leder og pedagogisk leder. Samtidig står skolelederen ansvarlig for skolens resultatoppnåelse, og skal sørge for at skolen utvikler seg til en lærende organisasjon. På bakgrunn av de omfattende kravene som stilles skolelederen, er en kompetanseutvikling hos disse lederne viktig. Det norske skoleverket er i en stadig utvikling og har et sterkt behov for skoleledere som følger utviklingen. Dette medfører et stadig økende behov for videre- og etterutdanning av dagens skoleledere. Lenge har det vært bred enighet om at det er et behovet for en kompetanseheving blant skoleledere. Det har også eksistert tilbud om utdanning av skoleledere i flere tiår. Den videre- og etterutdanningen som eksisterte iii tidligere besto i stor grad av korte og intensive opplæringstilbud. Dette har endret seg de siste årene, ved flere institusjoner tilbys det nå masterstudium innen skoleledelse. BI Oslo og UiO er to av utdanningsinstitusjonene som har egne mastergradprogrammer i skoleledelse. Gjennom min oppgave ønsker jeg å belyse forskjeller og likheter mellom de to studiene. Jeg ønsker å finne svar på om det finnes betydelige forskjeller mellom de to programmene, og om de bygger på et ulikt syn på skoleledelsen. Metode og kilder I forbindelse med min oppgave har jeg gjennomført en dokumentanalyse av plandokumentene som forelå. På bakgrunn av dette har jeg valgt å belyse problemstillingen gjennom en analyse av læreplandokumentene ved de to institusjonene BI og UiO. Gjennom analysen av plandokumentene har målet vært å gjøre en sammenligning av skolelederutdanningen ved institusjonene. Analysen konsentrerer seg rundt utvalgte didaktiske kategorier. Resultater/hovedkonklusjoner På bakgrunn av analysen hevder jeg at BI og ILS har tatt mange ulike valg i konstruksjonen av sine respektive programmer. Det er ikke, på bakgrunn av denne analysen, mulig å hevde at det finnes en felles forståelse av hvordan opplæringen av skoleledere bør og skal være. Den ulike forståelsen viser seg i programmenes prioritering av faglig innhold, programmets kontekst og oppbygning.