| dc.description.abstract | Sammendrag:
Problemstilling: Hvilke egenskaper ved veiledning kan skape autonom motivasjon for alternativer til kriminell atferd? Underspørsmål til dette er: Kan autonom motivasjon redusere kriminell atferd?
Metode: Denne oppgaven tar for seg temaene ungdomskriminalitet, veiledning og autonom motivasjon. Den består av to deler, en teoretisk og en noe mindre casedel. I første del vil teori om ungdomskriminalitet, selvbestemmelsesteori som er en retning innenfor motivasjon og veiledning i forhold til det terapeutiske forholdet bli tatt opp.
Del 2 tar for seg www.youtube.com som et case. Den 7. november 2007, var det en skole i Finland som var offer for en skolemassakre, totalt 9 mennesker ble drept (Wikipedia, 2007). Jeg har valgt å bruke internett som case i denne oppgaven fordi jeg mener det er ungdommens medie i dagens samfunn. Kommunikasjonen på youtube foregikk på engelsk, og jeg har da valgt å skrive referatene fra videoene på engelsk. Overskriftene på avsnittene i denne delen er brukernavnene deres. De prøver å forstå hvordan dette kunne skje og gir ulike forklaringer til dette. Jeg diskuterer teorien jeg har vist til i del 1 av oppgaven. Et eksempel fra responsene følger; “Like in the end those thing that usually get blamed, were probably one of the things
3
helping the kid maintain his control. Like, I know it helps me. Imagine my cd player broke on a day were I was so close to snapping. And I couldn`t have my escape. I could have snapped, I could have done the same thing. We all could have, we all have this capacity.” (0LunarEclipse0, 2007).
Gjennom teori i forhold Carl Rogers teori (1995) om veiledning og terapeutisk forhold, og selvbestemmelsesteorien til Edward Deci og Richard Ryan (2000), har det blitt diskutert hvorvidt autonom motivasjon kan skapes i veiledning og for å redusere ungdomskriminalitet. Teoriene har to ulike tilnærminger til samme ståsted, de har som mål at mennesket skal vokse gjennom å realisere sine potensialer (Deci og Ryan, 2000 og Rogers, 1995). Problemet i forhold til problemstillingen er at den er instrumentell. Den ønsker å dirigere en atferd inn i en annen kontekst. I forhold til Rogers teori om veiledning (1995), mener han, på lik linje med selvbestemmelsesteoretikerne, at disse reaksjonene, som kriminalitet er et symptom på frustrasjon over samfunnet. Dersom samfunnet kan møte disse behovene, vil også individet ønske å tilegne seg de normer og regler som kreves for å være der (Deci og Ryan, 2000).
Autonom regulering kan kun skapes dersom konteksten er fruktbar for autonomi. (Ryan og Deci, 2000). For å integrere en slik regulering må mennesker finne mening og korrespondere denne meningen med deres mål og verdier. En slik helhetlig, dyp prosess er mulig gjennom valg, vilje og frihet fra ytre kontroll som sier man skal gjøre og tenke på den og den måten. Autonomi gjør at man aktivt kan gå inn og transformere disse verdiene på egenhånd (Ryan og Deci, 2000).
Dersom en person skal klare å ta med seg noe viktig for seg selv, som personen vil følge opp etter en veiledning, bør dette være noe personen kan stå for selv. Veileder
4
er ikke tilstede lenger, og den ytre kontrollen som går på ytre motivasjon forsvinner (Vallerand og Ratelle, 2002)
Det som har kommet frem, både i forhold til teori og caset er at for å hjelpe et annet menneske bør man forsøke å skape autonom motivasjon gjennom veiledningselementer som empati, ektehet og ubetinget positiv aksept. Denne oppgaven gir også indikasjoner på at kriminell atferd kan reduseres dersom man blir autonomt motivert. | nor |